Når myndighetene i et land undertrykker sine borgere, når myndighetene nekter dem frihet, har befolkningen all rett til å gjøre opprør. De har rett til å ta makten fra myndighetene og til å innføre et nytt regime som i større grad enn det foregående respekterer individuell frihet.

Omkring oss i dag har vi et meget stort antall undertrykkende regimer (og det er ingen som er fullstendig frie). I noen av disse landene eller områdene pågår det i dag opprør, opprør som har som mål å redusere den undertrykkelse som makthaverne bedriver.

Dette skjer i Hong Kong. Der har det en ukes tid pågått demonstrasjoner om representativt demokrati, større ytringsfrihet etc., og mot myndighetenes forsøk på å bremse en slik utvikling.

Kort om bakgrunnen fra VG: Etter nesten 150 år som britisk koloni ble Kina og Storbritannia i 1984 enige om at Hong Kong skulle underlegges som et spesielt administrativt område under Beijing 13 år senere - i 1997.
En forutsetning for avtalen var at Hong Kong skulle beholde sitt til dels demokratiske styresett i minst 50 år, og havnebyens rettsvesen er fortsatt preget av det britiske common law-systemet.

Mens demonstrantene mener avtalen innebærer en lovnad om et representativt demokrati, har Kinas ønske tilsynelatende vært å begrense Hong Kongs demokratiske utvikling.

Et stort antall demonstranter demonstrerer fredelig med massemønstring, med plakater, med slagord …

Og hvordan svarer myndighetene: Politiet har fortsatt med å bruke tåregass, pepperspray og batonger mot demonstrantene i Occupy Central-bevegelsen. Likevel har de ikke lykkes med å tømme gatene, som til og med etter klokken 03.00 lokal tid fortsatt er fulle av protesterende mennesker, skriver avisen

Så demonstrasjonene pågår stort sett fredelig fra begge sider. Striden pågår altså mellom myndighetene i Kina på den ene siden og, på den andre siden, demonstranter som vil ha en mer vestlig modell med større individuell frihet enn det som kommunistregimet i Beijing vil ha. Begge sider virker siviliserte, selv om det er en betydelig forskjell mellom dem.

Men i en annen del av verden er det annerledes. Det har vært svært liten individuell frihet i den arabiske/muslimske verden. I en periode etter annen verdenskrig forsøkte man et slags diktatur basert på arabisk nasjonalisme/kommunisme under ledere som Nasser (Egypt), Gaddafi (Libya), Saddam Hussein (Irak), Assad (Syria), Muhammed Reza Pahlavi (som var sjah i Iran), etc. Enkelte land var noe mindre ufrie (Libanon, Jordan), mens andre var fullstendige diktaturer (Saudi-Arabia). (Dette er en meget kortfattet fremstilling av noe som er meget komplisert og som i andre sammenhenger ville krevet an langt mer detaljert fremstilling enn den vi gir her.)

Men diktaturer fungerer ikke, de kan ikke gi velstand, de fører alltid til stadig mer undertrykkelse, de fører alltid til misnøye og fattigdom. I den arabiske verden kom det da etter hvert en rekke opprør som førte til at en rekke ledere ble kastet, og så kom det en ny fase med opprør som startet for om lag ti år siden, iblant kalt «den arabiske vår», selv om dette nå ser ut som en alt for optimistisk betegnelse.

Iran ble et religiøst diktatur under Khomeini i 1979, og problemene her bare økte enda mer. Men pga den omfattende og hensynsløse undertrykkelsen som regimet fortsatt er i stand til å utøve sitter dette regimet fortsatt. Et begynnende opprør i Iran for ca fire år siden fikk ingen støtte fra noe hold i Vesten, og regimets hensynsløshet viste ingen grenser i det vellykkede forsøket på å slå opprøret ned.

I dag er Egypt et relativt rolig militærdiktatur (som ble innført etter at et fundamentalistisk regime, et folkevalgt sådan, forøkte å gjøre Egypt om til et islamsk diktatur), mens det pågår borgerkriger i Irak, i Syria og i Libya.

Og hvordan pågår denne borgerkrigen? En av gruppene som kjemper er ISIL (som opererer i Syria og i Irak). President Obanma beskriver korrekt denne gruppen slik: Let’s be clear about ISIL … they have rampaged across cities and villages, killing innocent, unarmed civilians in cowardly acts of violence. They abduct women and children, and subject them to torture and rape and slavery. … [They] have murdered Muslims by the thousands and target Christians and religious minorities, driving them from their homes, murdering them when they can for no other reason than they practice a different religion.

Dette er ikke så ulikt det som skjer andre steder I dette området. Og de fleste av av oss har sett bilder i avisene av opprørere som henrettet sine fiender eller som stolt viser frem sine trofeer (heldigvis er disse bildene sladdet). Og vi ser stadig i avisene at disse opprørerne har støttespiller her i Vesten. En norsk statsborger har sagt følgende rett etter det grusomme drapet på en engelsk soldat i London: Gledelige nyheter fra England. En terrorist svin fra det britiske militæret slaktet av våres modige brødre mens de ropte Allahu Akbar….

Det er ideer som styrer historien. Når en befolkning gjør opprør mot sine myndigheter baserer det seg på ideer som dominerer i befolkningen.

I Vesten, og dette inkluderer ikke bare Europa og USA, men også områder som Australia Japan, Hong Kong, skjer opprør på fredelig vis, eller med svært liten bruk av vold, også fra myndighetenes side.

(Vesten er et område hvor det som kalles Vestens verdier dominerer, og Vestens verdier er individualisme, rasjonalitet, rasjonell egoisme, individuell frihet, en begrenset stat, rettsstat, et fritt næringsliv, frihandel.

Men i den arabisk/muslimske verden, som er gjennomsyret av religion (islam), er det ingen grense for hvor undertrykkende regimer kan være, og det er heller ingen grenser for hvilke grusomheter som opprører kan utføre mot de som de er deres politiske motstandere eller som de mener tilhører en annen tro, kort omtalt i sitatet fra president Obama over.

Her er noen få sitater fra Koranen som legitimerer slike handlinger: «Drep de vantro hvor dere påtreffer dem…..», «Bekjemp dem til det ikke lenger finnes prøvelser for troen…..», «Slutt dere ikke til noen av dem…….. pågrip dem og drep dem der dere finner dem», «Om noen faller fra i religionen…….. [vær] fast og hard mot de vantro», «Bekjemp dem som ikke tror på Gud og dommens dag…», «Strid mot de vantro og hyklerne! Vær hard mot dem!», «Dere som tror, bekjemp de vantro som bor i nærheten! La dem finne hardhet i dere!», «Vi skal kaste skrekk i vantros hjerter», « … dere kan sette skrekk i Guds og deres fiende og andre i tillegg».

I dag ser vi tydelig en praktisk implikasjon av de fundamentale ideene i disse to områdene. I Vesten, som er preget av rasjonalitet og individualisme (dessverre har oppslutningen om disse ideene i Vesten blitt svekket de siste tiårene), skjer opprør relativt fredelig, men i den muslimske/arabiske verden foregår det rene barbari.

.
.
.
.
.
.
.
.
.

ttp://www.nrk.no/norge/hussain-dom-kan-gi-lovendring-1.11964976

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/kina/fortsatt-sammenstoet-mellom-polit...

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/kina/joshua-17-leder-kampen-mot-kina/a...

http://www.vgtv.no/#!/video/101660/direkte-studentene-krever-demokrati-i-hong-kong