I valgkampen gikk Høyre inn for å redusere helsekøene. Når har Høyre helseministeren, Bent Høie, og vi kan se hvordan han driver dette frem. Et av hans forslag ligger nå ute til høring, og det hevdes fra kompetent hold at dette forslaget bare vil føre til enda lengre og flere køer.

NRK siterer bla. Anne Beth Moslet, som driver bloggen helsekøen.no: – Dette blir en katastrofe, det er vanvittig hva Høie her legger fram, helt vanvittig!

– Jeg ble fortvilet, jeg syns det var tragisk. Dette er Høies og Regjeringens første reform, resultatet blir økt byråkrati og økte køer. Dette kunne blitt en veldig velgersuksess og pasientene kunne sluppet å stå lang tid i kø. Dette får store konsekvenser. Hvis han ikke klarer å bli kvitt helsekøene, blir ikke regjeringen Solberg gjenvalgt i 2017, sier Moslet til NRK.

Moslet reagerer først og fremst på det hun mener er en rekke byråkratiske ledd i ordningen.

– For det første skal det etableres en ny kø. Behandlingsleverandørene, det vil si de private sykehusene, skal nå søke om en ny leverandørstatus. Det er byråkratiserende. Så skal de få betalt etter det de skal gjøre, med en pris som er lavere enn anbudsprisen. Gidder de det? Så skal henvisningene fra fastlegen til alle pasientene gå gjennom et offentlig sykehus, det tar tid. De skal ikke gå rett til den nye behandlingsleverandøren. …

Moslet kritiserer også tempoet: Hun syns også tempoet er altfor lavt. Regjeringen har sagt at rus og psykiatri skal inn i ordningen fra neste år.

– Han går veldig langsomt frem. Først tar han rus og psykiatri, det starter neste år. Så skal det prøves og evalueres. Så skal han slippe nye små pasientgrupper til, så det han innfører er faktisk et A- og B-pasientsystem. Først skal A-pasientene inn, det er 15.000 av dem, så skal de 250.000 B-pasientene inn gradvis, men dette tar lang tid.

Den som er interessert kan lese med på nrk.no (link nedenfor).

Det som beskrives her er typisk for det meste av det de konservative holder på med; det blir bare verre. Og det blir slik fordi de ikke utfordrer grunnlaget, de vil altså fortsette å beholde et statlig - eller i hvert fall statlig finansiert - helsevesen. Og da vil det nødvendigvis bli mer og mer byråkrati.

Dersom staten skal åpne opp for private leverandører, må disse, dersom de skal finansieres av det offentlige, måtte godkjennes. Da kommer det enda et byråkratisk ledd inn i og med i godkjennelsesprosessen, og da blir det enda flere ledd som de stakkars aktørene må igjennom.

Venstresiden omtaler slike reformer som «å sette bestemor ut på anbud». Noe de er imot; de vil at staten skal ta seg av bestemor. Men det viser seg alt for ofte at staten ikke er i stand til å gjøre dette på en god måte.

De konservative vil da som alternativ ha en ordning hvor omsorgstilbud og helsetilbud utføres av private aktører, men hvor det offentlige betaler. Men skal det offentlige betale må staten altså godkjenne, og det er altså det primære ankepunktet mot Høies reform som finnes i omtalen på nrk.no.
Hva er så den beste løsningen på denne type problemstillinger:

Man må ikke glemme at denne type tjenester skal finansieres, og at pengene da – hvis altså det offentlig skal stå for finansieringen av tilbudet - kommer fra de skatter og avgifter som staten tar fra befolkningen.
Vi vil derfor, med utgangspunkt i venstresidens fikse formulering, oppsummere på følgende måte:

Venstresiden vil at det offentlige skal ta en stor del av de pengene bestemor tjener i løpet av livet (i form av skatter og avgifter) og bruke pengene bla. til å gi henne et statlig omsorgstilbud når hun blir gammel.

De konservative vil at det offentlige skal ta en stor del av de pengene bestemor tjener i løpet av livet (i form av skatter og avgifter) og bruke dem bla. til å finansiere en plass for henne i det private omsorgstilbudet som det offentlige velger ut for henne når hun blir gammel.

Liberalister vil la bestemor få beholde de pengene hun tjener slik at hun, når hun trenger det, selv kan spare til og så kjøpe et omsorgstilbud som passer henne når hun eventuelt måtte trenge det.

(Det prinsippet som er skissert her gjelder også alle andre tilbud som i dag ytes innen helsevesenet.)

Dessverre ser det ut til at de som vår blåblå regjering går inn for bare vil gjøre tilbudene enda mer byråkratiske og derved ende dyrere. Men egentlig burde man ikke vente noe annet i og med at de fortsatt vil ha et stort statlig engasjement også innen helse- og omsorgstilbudet.
.
.
.
.
.
.
..

http://www.nrk.no/norge/_ingen_-vil-ha-hoies-helsereform-1.11931043