På denne tiden av året er det vanlig at alle norske ungdommer begynner et nytt skoleår: de skal treffe gamle og nye venner, de skal komme i en ordentlig rutine etter en lang ferie, og de skal lære nye ting. Men i år er det annerledes. Lærerne er i streik. Tusenvis av elever har møtte på skolen, men mange av dem er bare blitt sendt hjem. Om noen få dager vil streiken ramme enda flere; enda flere lærer skal visstnok tas ut i streik fra torsdag.

Hva er det de streiker for? I våres kom det et forhandlingsresultat som ble anbefalt av lærerorganisasjonene, men dette ble avvist av lærerne i en uravstemning. Det tema som var mest i fokus da var forslaget om bundet arbeidstid, dvs. at læreren vanligvis skulle tilbringe tiden som utgjør en vanlig arbeidsdag på skolen, og ikke som tidligere kunne utføre en betydelig del av det arbeidet som ikke består av undervisning (forberedelser, retting av oppgaver, etc.) hjemme.

Bundet arbeidstid var noe som ville gjøre lærernes arbeidssituasjon langt mindre fleksibel enn den hadde vært, og lærerne var sterkt imot, og de stemte avtaleforslaget ned.

Etter dette har det vært forhandlinger, og arbeidsgiveren, representert ved KS, sier at de nå er noe i tvil om hva streikens formål er. En representant for KS, Per Kristian Sundnes, uttalte følgende på Dagsrevyen i går: Vi har problemer med å få tilbakemeldinger på hva som er deres konkrete krav nå. … Slik vi ser det har det vært kravet om tilstedeværelse, 7,5-timers-kravet som det har vært kjent i media, det er på vei .. eller det er borte for lengst … . Men viktigst av det som ble sagt var følgende: det er en generell frustrasjon over rapportering.

En annen fra KS sier følgende i VG: Jeg er veldig opptatt av at vi skal utvikle skolen og har ingen problemer med å si meg enig med lærerne i at det er altfor mye rapportering. De bør i mye sterkere grad få lov til å være lærere og drive undervisning, så får andre være sosialarbeidere og overta funksjoner lærerne har i dag, som tar tiden vekk fra undervisning.

Noe er alvorlig galt in norsk skole. Frafallet er stort (Nettavisen: Seks av ti innvandrergutter fullfører ikke videregående ), en rekke lærere vurderer å slutte (Nordlys: 45 prosent av lærerne har vurdert å skifte yrke de siste to årene), etc.

Skolen er ikke organisert som og drevet slik den burde være for å oppfylle sin primære oppgave, som er å gi elevene nødvendig opplæring. Lærerne er i alt for stor grad pådyttet andre oppgaver.

Men hva kan man vente seg av noe som i realiteten er et offentlig monopol?
Etter DLFs syn er skolen drevet av folk som har en skjev oppfatning av hva som er en god skole og hva som må til for å drive den godt. Skolen drives av skolepolitikere og skolebyråkrater. Den pågående skolestreiken er egentlig så absurd at man nesten ikke tror det er sant, og bare for å ha presisert det: grunnen til streiken er en velbegrunnet misnøye med hvordan skolebyråkratene driver skolen (selv om det sjelden formuleres slik).

Bare for å ha nevnt et par konkrete punkter: kravet om tilstedeværelse er et helt meningsløst krav. Det viktige burde være om læreren gjør det han skal - hvor han gjør det er sekundært. Dessuten er det slik at i dag går arbeidslivet ellers i retning av større fleksibilitet - det er lett å jobbe andre steder enn på kontoret pga. dagens supereffektive kommunikasjonsmuligheter (Internett, videokonferanse, etc). Så når arbeidslivet ellers beveger seg i retning av stadig større fleksibilitet, går skolemyndighetene motsatt vei og krever mer tilstedeværelse på skolen - og det ofte uten at lærerne kan få disponere en egen kontorplass på skolen.

Et annet punkt er den økende byråkratisering, som kontinuerlig rammer alt som er offentlig. Dette øker arbeidsbyrden for lærerne, og disse oppgavene er i stor grad unødvendige og avslører en manglende tillit fra arbeidsgiveren overfor den enkelte lærer.

Vi forstår godt at lærene er frustrert og er i streik. Det er synd at motparten gjennom mange år har vært så pigheaded at man er kommet dit man er i dag, men slik må det bli når skolen er offentlig.

DLFs syn er at et første skritt mot en bedre skole er å la den enkelte skole få styre seg selv. Den bør styres av et råd valgt av lærere, foreldre og andre ansatte, og dette rådet bør ha full frihet til å styre skolen: Det bør kunne bestemme hvilke fag skolen skal undervise, pensum, opptakskrav, lønninger, arbeidstid, ordensregler, etc. Dette rådet skal da også ha full anledning til å si opp lærere som ikke fungerer godt i jobben. Tilsvarende bør også elevene få fritt skolevalg. (I en overgangsfase skal staten finansiere skolene.)

Dette vil i praksis bety at den enkelte skole skal drives av de som vet hvordan det er å drive en skole; lærene og de andre som er i daglig kontakt med elever og som daglig opplever undervisningssituasjonen som en helhet.

Vi har stor tiltro til lærene. Vi har svært liten tiltro til skolebyråkratene.

Vi håper at streken snart er overstått, men vi tror ikke at denne streiken vil løse de fundamentale problemene. Vi tror at det kommer en løsning som mange vil være misfornøyd med, og som fører til at enda flere gode lærere velger å slutte i skolen (NRK: Henriette …. sluttet i jobben som lærer etter bare to måneder. Da var hun overarbeidet. Hun sier store endringer må til for at hun vil prøve seg igjen. ) Kun en overføring av makten over skolen fra byråkrater og politikere og over til de som er direkte involvert i den vil kunne føre til at vi får en god skole som stadig blir bedre, og som kan gi elevene det de må ha for å komme videre i livet.

Men problemene i skolen kan bare løses dersom den styres fullt ut av de som er involvert, og ikke på noe vis styres eller reguleres av politikere og byråkrater.

.
.
.
.
.
.
.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skole-og-utdanning/utdanningsforbunde...

http://www.nettavisen.no/nyheter/seks-av-ti-innvandrergutter-fullfrer-ik...

http://www.nordlys.no/naring/article7534724.ece

http://www.nrk.no/norge/sluttet-som-laerer-etter-to-maneder-1.11089196

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/ks-plan-kan-stans...