Det har vært eksamen i norsk hovedmål i den videregående skolen, og det kan være litt interessant å kaste et lite blikk på oppgavene.

Blant forfatterne og skribentene som hadde skrevet tekster som kandidatene skulle arbeide med var Henrik Wergeland, Arnulf Øverland, Arnljot Eggen, Marianne Borgen, og Mads Gilbert. Blant oppgavene var det også et bilde av den muren Israel har satt opp mot det som ofte kalles de palestinske områdene.

At Wergeland var med er fint, han er en av norgeshistoriens største diktere. Øverland er også en klassiker, og av ham var det valgt ut en antinazistisk tekst. Bra, men fra ham kunne man vel like godt ha valgt en antikommunistisk tekst; han var like stor antikommunist som han var antinazist.

Av de andre er Borgen SVer, mens Eggen og Gilbert er gamle AKPere, dvs. stalinister, og de sogner vel nå til Rødt.

Gilberts tekst fortalte hvor forferdelig det var på Gaza da Israel gikk til angrep på Gaza for noen år siden. (Gilbert var da der som lege.)

Nå er det ikke noe krav om at tekstene som oppgavene inneholder skal være saklige og objektive, men man må ha en viss mengde kunnskaper for å kunne sette dem i sin rette sammenheng.

Ang. Gaza, som Israel trakk seg helt ut av for noen år siden i håp om at angrepene derfra skulle opphøre, og hvor terroristgruppen Hamas kom til makten etter å ha vunnet i valg, så skytes det fra Gaza i gjennomsnitt ca. fem raketter inn i Israel hver eneste dag. Hamas, som står vak angrepene, har plassert mange av sine rakettsutskytningsbaser i eller ved skoler, barnehjem, og sykehus.

Når Israel forsøker å eliminere disse utskytningsbasene så er det ikke til å unngå at barn og sivile rammes. Men årsaken er at det er blant sivile Hamas har plassert sine utskytningsbaser.

Og ang. muren som elevene fikk utdelt et bilde av så ble den satt opp for å stoppe det store antall terrorangrep mot israelere som skjedde ved at personer fra det palestinske områdene tok seg inn i Israel, ofte som selvmordsbombere med sprengstoff festet på kroppen. Etter at muren ble satt opp gikk antallet mennesker som ble drept i Israel kraftig ned.

Nå skal eksamenskandidatene bare kommentere tekstene, men som sagt, å kommentere slikt krever er viss mengde kunnskaper, og det som vi kort har fortalt over om det som gjelder det som ofte kalles «konflikten i Midt-Østen» er sjelden å finne i de store avisene, eller å se på TV eller å høre på radio.

Vi synes det er vanskelig å si annet enn at profilen på oppgavene – i denne skolen som altså er statlig - ser ut til å være sterkt venstreorientert, og at de fakta som kunne sette elevene i stand til å vurdere disse tekstene på en balansert måte er vanskelig tilgjengelig i pressen. La oss også ha nevnt at pressen også er gjennomregulert av staten (ikke gjennom sensur, men ved at men må ha tillatelse fra staten for å drive radio- og TV-sendinger i Norge; og ved at terskelen for å komme inn på avismarkedet er høy og ved at staten støtter de som allerede er innenfor med omfattende pressestøtte).

Å si at statlige tilbud og statlige støtteordninger sikrer mangfold og pluralitet er altså det stikk motsatte av sannheten.

Hadde det vært de som har gitt oppgavene som hadde vært oppe til en eksamen i det å gi gode eksamensoppgaver så hadde de strøket med glans.