Mer og mer svart arbeid

[-Svart arbeid] undergraver velferdsstaten er overskriften.

Ingressen: – Svart økonomi undergraver det norske samfunnet, sier storingsrepresentant Hårek Elvenes (H), som mener det må en holdningsendring til.

Det er i Dagsavisen vi leser dette, og artikkelen sier videre blant annet følgende: : Dagsavisen kunne i går fortelle at svart arbeid i Norge er verdsatt til 420 milliarder kroner per år, og hvert år unndras det skatter og avgifter for 150 milliarder kroner. Det er tall som bekymrer stortingsrepresentant og medlem av justiskomiteen, Hårek Elvenes. (H).

Hva er løsningen politikerne går inn for? Den antydes her: – Samfunnet må stille opp på bred front for å stoppe utviklingen. Viktigst er det å motstå fristelsen i stort og smått fra usannsynlige billige leverandører som opplagt drives på uærlig vis. Det er først og fremst et holdningsspørsmål, sier Elvenes til Dagsavisen. – Jeg husker at jeg på 80-tallet leste en bok som het «Svart arbeid, en sektor i vekst». Så dette er ikke noe nytt. Men det er bekymringsfullt hvordan det har utviklet seg, sier han.

La oss før vi går videre si hva som er den eneste reelle løsningen på dette gamle, velkjente og stadig økende problemet: løsningen er å redusere skatter og avgifter, og å overføre til private tilbydere de tilbudene som staten i dag gir til befolkningen (unntatt de oppgavene som legitimt er offentlige: politi, rettsvesen det militære). Da blir disse tilbudene - innen skole, innen helse, innen infrastruktur, innen kultur, etc. - slik at de som benytter seg av dem betaler for dem enten direkte ved bruk, eller indirekte via forsikringsordninger. Først da kan det bli slutt på dette problemet.

Det normale er – eller burde være - at man jobber, tjener penger, og så kjøper man det man vil ha eller trenger. (Det dette betyr mer fundamentalt sett er at man produserer noe, og så bytter man til seg noe andre har produsert for det man selv har produsert.) Under en slik ordning er det samsvar mellom det man tjener og det man forbruker; disse to tingene, som egentlig er aspekter av det samme, er da koblet intimt sammen. Mengdene på begge sider tilpasser seg da hverandre kontinuerlig: man unngår en rekke problemer: mangler (som kommer til uttrykk i ulike typer køer: boligkø, helsekø), overproduksjon, gjeldsbomber, kriser, etc.

Velferdsstaten er altså slik at den bryter den intime og nødvendige koblingen mellom produksjon og forbruk. Den fører til at forbruket øker, og til at produksjonen og betalingsviljen blir mindre enn den ellers vill ha vært.

Det er derfor alle velferdsstater i dag har stor gjeld, og det er derfor den svarte økonomien er i stor vekst i alle velferdsstater.

Årsaken til problemet er altså velferdsstaten, løsningen er å ha et fritt system hvor man ikke får en mengde viktige tilbud og tjenester såkalt gratis fra det offentlige mot å betale skatter og avgifter.

Men de politikere som uttaler seg ser fortsatt intet av dette, de vil bare, som politikeren i artikkelen i Dagsavisen sier, ha en holdningsendring, og da mener de ikke en holdningsendring som går på at man skal bruke sine egne penger på det man vil ha eller trenger, det de mener er at man skal fortsette å forvente å få mer og mer fra staten mens man fortsetter å betale en stor andel av det man tjener i skatter og avgifter.
Men dette er ikke noe annet enn å be om det umulige. Som nevnt i artikkelen er det slik at dette ikke er et nytt problem, man har kjent til problemet i flere tiår, og det er bare blitt verre og verre.

Og la oss også sitere fra dages VG som illustrere dette samme fenomenet: 75 norske ansatte ved USAs ambassade i Oslo er tatt for å jobbe svart. Ifølge skattedirektøren har de til sammen unndratt 53 millioner kroner fra beskatning

Skal et økonomisk system være bærekraftig kan ikke sammenhengen mellom produksjon og forbruk brytes. Velferdsstaten er basert på den forestilling at denne sammenhengen må brytes: velferdsstaten sier at man skal få (dvs. at man skal kunne forbruke) uten at man produserer, eller at det ikke skal være noen sammenheng mellom produksjon og det man forbruker innen viktige områder som skole, helse, infrastruktur, pensjoner, sosialhjelp, mm. Det burde være enkelt å forstå at et slikt system ikke kan være bærekraftig.

Det som skjer i velferdsstaten er altså at sammenhengen mellom produksjon og forbruk brytes. Når staten tar mesteparten av det folk tjener for å benytte disse pengene for å finansiere tilbud som gis mer eller mindre gratis til befolkningen, så fører dette til at forbruket av disse gratistjestene (som altså egentlig ikke er gratis) øker, og til at betalingsviljen, viljen til å betale skatter og avgifter, går ned.

Og det er dette svart arbeid er, det er en uvilje mot å betale de skatter og avgifter som finansierer de offentlige tilbudene.

Svart arbeid er egentlig en protest mot et stigende skattenivå, det er en protest mot at staten tar stadig mer av det folk tjener, men det er paradoksalt at denne protesten åpenbart kommer fra folk som er tilhengere av velferdsstaten. Så og si alle i Norge er tilhengere av velferdsstaten: bortsett fra DLF er det ingen partier eller organisasjoner eller institusjoner elle redaksjoner som er mostandene av velferdsstaten.

Akkurat dette poenget bare illustrerer det faktum at i tillegg til et utall andre negative effekter – økende antall lover, økende korrupsjon, økende byråkratisering, økende kriminalitet, økende arbeidsløshet (som i noen land er skjult ved at folk skyves over på ulike trygdeordninger) - dyrker den også frem hykleri og dobbeltmoral.

Denne utviklingen er akkurat som man kunne forvente av et system som er basert på det fundamentale prinsipp at det skal demotivere og nærmest straffe de produktive og dyktige, og belønne de mindre produktive, og å gi folk noe uten at de skal betale for det der og da.

.
.
.
.
.
.
.

http://www.dagsavisen.no/samfunn/undergraver-velferdsstaten/

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/75-norske-ambassadeansatte-tatt-for-s...