Halvparten av oss er overvektige forteller nrk.no etter en reportasje i Dagsrevyen i går 29/5. Og det er selvfølgelig slik i dag at det er staten som skal løse problemet.

Over halvparten av alle nordmenn er overvektige, viser en fersk rapport. Helseminister Bent Høie (H) er bekymret, og sier at fedme er en trussel mot samfunnet.

Nordmenn er for lite i aktivitet, og spiser for mye. Vi er i ferd med å bli et svært så tungt folkeferd, i likhet med store deler av verdens befolkning.

– Når vi ser på data fra hele verden gjennom de siste 30 årene, ser vi at fedme og overvekt øker overalt, sier Christopher Murray, professor ved University of Washington, til NRK.

I dag offentliggjøres en ny rapport om fedme og overvekt blant verdens befolkning. Tallene viser grunn til bekymring. - Vi har studert 188 land. Norge er som andre land, ved at overvekt og fedme går opp. Denne økningen er bekymringsfull, mener Murray. I 1980 var 44 prosent av oss nordmenn overvektige. I dag, 30 år senere, er over halvparten, eller 53 prosent overvektige.

Helseminister Bent Høie (H) er bekymret for tallene, og sier at fedme og overvekt er ett av vår tids største helseproblem. – Det utgjør en stor trussel både for den enkelte av oss og for samfunnet, også på et globalt område, sier Høie til NRK.

TO TING: – Dette handler i all hovedsak om to ting: Det å spise riktig mengde sunn mat, og å være fysisk aktiv, fastslår helseminister Bent Høie.
– Dette problemet må vi løse. Ingen land kommer til å klare å skape en helsetjeneste som løser dette problemet bare ved å reparere. Vi må klare å forebygge, mener helseministeren.

– Men det er lett å si at man skal forebygge. Hva konkret skal og vil dere gjøre?
– Vi skal legge frem en ny folkehelsemelding neste år.

Svaret på alt – dvs. det statlige svaret – er som alltid å sette ned en komite som så skal legge frem en melding. Dette skal føre til det som kalles «tiltak», og det viser seg så å si alltid at slike tiltak sjelden eller aldri har noen merkbar effekt.

Bare for å ha nevnt det: man har snakket om dette problemet i flere tiår, og allikevel har andelen overvektige øket fra 44 % til 53 % på bare 30 år (!).

Vi har to ting å si til dette. For det første bør hver enkelt kunne spise akkurat det han vil uten noen som helst føringer fra staten. Hvis noen velger å spise det han mener er god mat, hvis han vi nyte sine måltider, så har han all rett til dette (og med «rett» til mener vi moralsk rett, ikke juridisk rett; myndighetene vil neppe forby kjøttkaker og biff og grandis og skyve denne type mat over på det svarte markedet, men kampanjer mot spesielt rødt kjøtt sier at det er på grensen til umoralsk å nyte slik mat).

Men det er også klart at noen typer mat er sunnere enn andre - noen typer mat øker faren for visse sykdommer, mens andre typer mat reduserer faren for å bli syk.

Grunnen til at staten engasjerer seg i slike spørsmål er at det er staten som dekker folks helseutgifter, og da vil stor grad av overvekt føre til økede utgifter på helsebudsjettene. En slankere befolkning fører til slankere helsebudsjetter for staten.

Men problemet er at dagens ordning, hvor man får helsetjenester mer eller mindre gratis fra det offentlige, ikke inneholder incentiver til å leve sunt.

Dersom man hadde hatt et system hvor den enkelte selv står for sine helseutgifter gjennom ulike typer forskingsordninger, ville det i dette systemet ligge incentiver til å leve sunt: folk som hverken røyker eller drikker alkohol, som trimmer i en passe mengde, og som har et sunt kosthold vil da kunne slippe unna med lavere forsikringspremier, mens sofapoteter som drikker mye øl, spiser mye potetgull og utøver sin mest intense fysiske aktivitet når de går til kjøleskapet for å hente en ny øl, må betale mer for sin helseforsikring.

Dagens ordning innebærer i praksis at de som velger å leve sunt subsidierer helseutgiftene til de som lever usunt. Dette er opplagt urettferdig (selv om stoe avgifter på røyk og alkohol kompenserer noe for dette).

Et system med helseforsikringer hvor man betaler i samsvar med risiko, vil ikke bare være rettferdig, det vil også ha incentiver til å leve sunnere for den enkelte.

DLF vil dog ikke si noe om kosthold annet enn at vi mener at trivsel er viktigst, og at man bør spise den type mat man trives med. Man bør velge en kombinasjon av mat, trim og utseende som man er fornøyd med. Men det er et faktum at visse typer kosthold er sunnere enn andre, og at man bør ha et helsevesen som ikke ignorerer dette, slik dagens system gjør.

Det er velferdsstaten som innebærer at alle skal ha stort sett det samme helsetilbud uansett hvordan man lever, og at man ikke skal betale for de tjenester man får når man mottar dem (bortsett fra mindre egenandeler som skal ligge under et visst tak.) Velferdsstaten inneholder da praktisk talt ingen incentiver for å leve sunt, og det er derfor myndighetene er så opptatt av maten vår.

DLF er sterkt imot at staten på noe vis skal påvirke eller presse oss til å spise visse typer mat og å unngå andre typer mat. Vi er også imot alle typer statlige kampanjer om at man skal ha et visst kosthold. Vi er også imot at visse typer sunn man skal subsidieres, og vi er imot at visse typer usunn mat skal avgiftsbelegges. Men at noen typer kosthold er sunnere enn andre er et vitenskapelig faktum, og man bør velge dette dersom man vil leve lenge og unngå sykdom. Hvis man derimot heller vil leve det man synes er et godt liv og spise det man mener er god mat så er dette et valg man har all rett til å ta uten at staten skal blande seg opp i det.

Som man kan vente innser myndighetene til en viss grad at det er et reelt problem mht. helse, men som alltid er de ikke i stand til å gå inn for det som er en reell løsning. Også på dette området er det slik at velferdsstaten innebærer en organisering som er urettferdig og ineffektiv, og som ikke kan inneholde incentiver til reelle forbedringer.
.
.
.
.
..
.

http://www.nrk.no/norge/halvparten-av-oss-er-overvektige-1.11747379

http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehels...