Barmatter, ølbrikker og håndklær med bryggerilogoer har blitt forbudt hos Stavangers vannhull. Kommunen har innført nulltoleranse mot alt som kan oppfattes som alkoholreklame.

På nrk.no, som sitatet over er hentet fra, leser vi enda en gang om en absurd sak. Et skjenkested må fjerne alle skilt, plakater etc. som kan forstås dithen at de fungerer som reklame for alkoholholdige drikker. Vi siterer videre: I flere tiår har Ståle Mørch som i flere tiår har drevet flere utesteder i Stavanger … aldri fått reaksjoner på interiøret på pubene sine. Da skjenkekontrollen var innom utestedet Dickens før helga fikk han beskjed om å fjerne de to Tou-bryggeri-dekorasjonene, samt ølbrikker, barmatter, håndklær og alt annet som kan oppfattes som reklame.

Begrunnelsen? For å få slutt på fyll og vold i Stavanger sentrum i helgene, har kommunen, utelivsbransjen og politiet gått inn i et tettere samarbeid. Og dette samarbeidet innebærer altså at en bar må ta ned dekorasjoner som inneholder navnet på et bryggeri/ølmerke. Som om dette skulle kunne redusere enkeltes overdrevne alkoholinntak.

Også en annen pub må fjerne slike skilt: Irsk pub uten Guinness-reklame. Daglig leder har fått beskjed om å ta ned alt det står Tou og Guinness på.

– Hvis vi skal ta vekk alt dette blir det strippet. Det har hengt her siden vi åpnet i 1991. Det er litt av konseptet irsk pub. Det begynner å bli litt galt, sier daglig leder.

Hun mener den irske puben taper seg uten den tradisjonelle bryggerireklamen.

– Det blir ikke det samme uten. Jeg vet ikke hva vi skal henge opp i stedet. Det må kanskje bli bilder fra Irland. …

Et slikt forbud er bare absurd. Man bør absolutt ikke drikke for mye alkohol, men det er ikke en statlig oppgave å drive kampanjer for slikt. Slike kampanjer har også svært liten effekt, og når den innebærer at en pub ikke kan ha på sine vegger skilt og plakater som inneholder navnet på et bryggeri så er det bare helt absurd.

Men hva er det som ligger bak her? Stort alkoholforbruk er helseskadelig, og fører til utgifter for helsevesenet. Redusert alkoholinntak vil føre til færre helseskader og derved lavere utgifter for helsevesenet. Og siden de ytelser man får fra helsevesenet når man trenger det (etter at man har stått en viss periode i den obligatoriske køen) er slik at man ikke trenger å betale for dem når man mottar dem, så er det bare rimelig at myndighetene, som styrer helsevesenet og som da må passe på at kostandene ikke blir for store, vil redusere utgiftene. Og så tror de at redusert reklame for alkohol vil føre til redusere utgifter for staten.

(Et annet aspekt er at stort alkoholforbruk vil føre til problemer for den enkelte – problemer på jobben, problemer i forhold til familie, etc.- og et redusert forbruk vil da føre til at den type problemer blir mindre.)

Med andre ord: et forbud mot alkoholreklame bygger på to forutsetninger: staten vil spare utgifter i helsevesenet, og staten vil redusere problemer den enkelt vil kunne få i forhold til egen jobb og egen familie. Disse absurde utslagene - som altså innebærer at skilt som antyder at firmaer med navn som Carlsberg og Heineken og Tou har noe med øl å gjøre skal være forbudt – er altså et resultat av en holdning som innebærer at staten skal opptre som barneoppdrager for voksne, og at den skal dekke utgifter som folk med et stort alkoholforbruk påfører seg selv.

Den som støtter at staten skal ha slike oppgaver – å tilby (mer eller mindre) gratis helsetjenester og å være en formynder som skal redusere folk alkoholinntak – vil da som en logisk konsekvens av dette også måtte støtte at bryggerier ikke kan få benytte plakater og annonser som forteller at deres produkter finnes.

Er det en statlig oppgave å jobbe med slike ting? De fleste vil si Ja til dette, og da må de som en naturlig og logisk konsekvens av dette også si Ja til et forbud mot skilt som reklamerer for alkohol. Men det stopper ikke med dette.

Som kjent hører frihet og ansvar sammen. Den som stadig vil redusere den enkeltes ansvar for seg og sitt vil da naturlig nok også i stadig større grad måtte innskrenke den enkeltes frihet.

Gratis helsetilbud fra det offentlige, og statlige kampanjer mot alkoholforbruk, er et resultat av en holdning som innebærer at den enkelte ikke skal ha ansvar for seg og sitt. Og da er slike absurde tiltak som å fjerne skilt fra en pub dersom de inneholder navnet på et bryggeri, et opplag resultat,

Men den som vil at slike skilt skal være tillatt samtidig som han vil ha gratis tilbud fra det offentlige, han er inkonsekvent. Han vi si A og B, men han vil ikke innse at C følger naturlig av dette. Og det er vel her de fleste befinner seg. De fleste tror at man kan kombinere slike ting som gratis statlige helsetilbud med en viss grad av individuell frihet. Men det er ikke slik det fungerer: det som nødvendigvis vil skje er at dersom man begynner å redusere friheten (gjennom tvangsfinansierte tilbud) så vil den bli mindre og mindre, dvs. frihetskrenkelsene vil bli stadig mer omfattende og få stadig mer absurde utslag.

At en pub må ta ned skilt med navnet på et bryggeri er i seg selv ikke en stor sak, men den er et tegn på at det stadig raskere går en vei hvor frihet blir mindre og mindre. Men det er denne veien det nødvendigvis vil gå når man begynner med tiltak som innebærer redusert frihet.

DLF er selvsagt for full individuell frihet, og dette innebærer at puber kan sette opp de skilt de måtte ønske. Men dette innebærer også at det ikke skal finnes noen såkalt gratis tilbud fra det offentlige (annet enn politi, rettsapparat og det militære).

Og det er heller ikke slik at de tilbudene vi får fra det offentlige er gratis; vi betaler for dem gjennom skatter og avgifter, og når de er finansiert på denne måten er de langt dyrere enn de ville ha vært dersom de hadde blitt finansiert på normalt vis, dvs. at man betaler for det man bruker.

DLF er imot alle forbud mot reklame for alkohol. Vi erkjenner dog at et stort forbruk av alkohol er usunt, og at måten å bekjempe et for stort forbruk på er å holde den enkelte ansvarlig for sine handlinger. Dette innebærer slike ting som at helseforsikringer skal være private, og at det man betaler for denne forsikringen skal gjenspeile risikoatferd, dvs. at den som har et stort alkoholforbruk må betale mer for sin forsikring enn en som drikker lite. Men det er slike ting som vil bli resultatet dersom man har et fritt marked, noe som er en implikasjon av full individuell frihet.

.
.
.
.
.
.
http://www.nrk.no/rogaland/nulltoleranse-for-alkoholreklame-1.11739839