Alle kjenner ordtaket av skade blir man klok. Men man må nok koble dette sammen med det faktum at svært mange allikevel ikke er så flinke til å lære.

En gruppe som stadig kommer med løfter, og så bryter dem, er politikere. Nettavisen forteller om et ferskt eksempel:

En bedriftsleder forteller at Vi ble lurt trill rundt.
Det saken handler om er biodrivstoff, og myndighetenes skiftende holdning til dette påståtte vidundermiddelet.

Vi siterer: Biodiesel-eventyret til Habiol tok brått slutt da Stortinget innførte avgift på drivstoffet høsten 2009. Det kostet biodiesel-produsenten Habiol 90 millioner kroner. Kort tid etter måtte de legge inn årene.

– Vi ble lurt trill rundt, sier direktøren… Nærmere fem år senere kan hadelendingen slå fast at han er blitt litt bitter, litt mer kynisk:

– Vår virksomhet tapte 90 millioner kroner fordi jeg trodde på politikernes festtaler. Alt stoppet da de rødgrønne politikerne over natta innførte en avgift på 4,75 kroner per liter biodiesel trass i at finansminister Kristin Halvorsen lovet det motsatte. Jeg har hatt sorgreaksjoner. Og vedtaket ødela den fornybare sektoren i Norge totalt. Det bør Jens Stoltenberg ta inn over seg.

Habiol-gründeren minner om at det ikke er noen som snakker om Hadeland som en bioregion lenger.

– Det er stein dødt. Jeg hadde ventet at stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien ville stilt opp for regionen sin da Stortinget innførte biodieselavgiften. Men det hadde kanskje vært problematisk med tanke på hennes videre karriere. Og hvis Rigmor Aasrud hadde visst at det lå en bombe i statsbudsjettet, ville hun nok ha betakket seg for å åpne biodieselstasjonen i Mohagen.

… Habiol ble etablert i 1994 for å utvikle mulighetene for å produsere biodiesel for det norske markedet. Men livet etter avgiften ble tungt for selskapet:

– Vi fikk med oss private investorer som Kistefos, Ingvar Kamprad, Borregaard og flere andre for å bygge verdens mest avanserte biodieselfabrikk i Fredrikstad. 350 millioner kroner i private midler ble lagt på bordet. Men de forsvant da biodieselen ble avgiftsbelagt, …

– Vi fikk ikke ei krone fra norske virkemiddelapparater. Men uansett krever det kapital å komme i gang – minst 50 millioner kroner. Og de finnes ikke. Biodieselsaken skremte vekk alle private investorer.

Verdiskapning forutsetter stabile rammebetingelser; dette fordi produksjon og verdiskapning er en prosess som skjer over lang tid. Dersom rammebetingelsene stadig endres blir det umulig å være langsiktig. Dette betyr at innovasjon, utvikling og stabil produksjon over tid blir vanskeligere, og ofte vil da planer bli lagt i skuffen.

Men når man har et politisk system som innebærer at politikere skal gripe inn – og skal de gripe inn må de gjøre det oftere og oftere og stadig mer omfattende fordi tidligere inngrep alltid viser seg å ha andre viktige implikasjoner enn det som var intensjonen - vil dette føre til at investeringer, kapitalakkumulasjon og dermed økende velstand blir forsinket eller redusert, eller i verste fall blir negativ.

Det eneste som kan gi stabile rammebetingelser over tid er et system hvor staten holder seg helt unna økonomien, dvs. et system hvor staten lar de som driver verdiskapning være i fred, hvor de som driver verdiskapning kan skape og produsere og bytte/handle uten at de stadig må forholde seg til endrede rammebetingelser, stadig endrede skatteregler, en pengeverdi og et rentenivå som stadig er i endring, osv.

Med andre ord: det eneste som kan gi stabile rammebetingelser, det eneste som kan sikre at vi får stabil velstandsvekst og stabil kapitalakkumulasjon over tid er et system hvor staten kun skal beskytte borgernes frihet – og dette systemet heter laissez faire-kapitalisme.

Alle systemer som innebærer at staten skal gå inn og regulere økonomien vil føre til et økende antall tilfeller av samme type som rammet firmaet som Nettavisens artikkel omhandlet: store investeringer blir gjort, staten endrer plutselig rammebetingelsene - politikerne innførte over natten en avgift til tross for løfter om de motsatte - de involverte taper mye penger, og de trekker seg i større eller mindre grad ut av verdiskapningen, noe som fører til at vi alle blir fattigere.

Dette skjer igjen og igjen – uten at det ser ut til at folk er i stand til å lære. Hvis dette bare hadde rammet de som er involvert og som begår disse tabbene så hadde det ikke vært så ille, men problemet er at det rammer alle; en slik politikk er på sikt skadelig og etter hver ødeleggende for absolutt alle.

Men så lenge folk flest tror at det som heter samfunnsmessig styring og kontroll fra statens side er en god ting, vil dette fortsette. I virkeligheten er slike inngrep lite annet enn at politikerne forsyner seg fra felleskassen og deler ut til sine foretrukne pressgrupper. Derfor vil muligheten til slike inngrep føre til at vi alle blir fattigere, eller i første omgang til at vi blir mindre velstående enn vi ellers ville ha vært.
.
.
.
.
.
.
.

http://www.nettavisen.no/na24/direktr--vi-ble-lurt-trill-rundt/8448260.html