Det er i disse dager valg til EU-parlamentet - og det er korrekt å si «disse dager»; valget går over fire hele dager og avsluttes søndag.

Men interessen for dette valget er som regel svært liten, valgdeltagelsen er sjelden høyere enn ca. 25 %. Grunnen til dette er at folk flest ikke ser noen som helst betydning i dette valget, og det har de stort sett helt rett i: det er lite EU-parlamentet kan gjøre. De organer som har makt i EU, f.eks. Kommisjonen og Ministerrådet, er slik organisert at medlemmene ikke er folkevalgte; de utpekes av medlemslandenes regjeringer.

Det skal velges mer enn 750 representanter til EU-parlamentet, og disse skal velges fra alle EUs 28 medlemsland. Dette valget er allikevel noe annerledes enn tidligere valg: til valg stiller flere partier av den typen som pressen kaller protestpartier. De mest kjente av disse for et norsk publikum er vel Sverigedemokratene, Sannfinnene og det engelske UKIP (United Kingdom Independence Party), ledet av den energiske Nigel Farage. Men det er tilsvarende partier i de fleste EU-land.

Disse partiene kan få betydelig oppslutning i dette valget i og med at EU har store problemer - gjeldskrise, sosial uro, arbeidsledighet, og ikke mist: svært mange er misfornøyd med at folk fra de noe fattigere EU-land har reist til noen av de mer rike EU-landene. Disse såkalte protestpartiene tjener på dette, og mange regner med at disse partiene vil få en oppslutning på opp i mot ca. 30 % (dette anslaget oppgis i artikkelen EU-valgets urokråker i Aftenposten i dag 23/5.) Noe annet som er litt spesielt med disse partiene er at så å si alle er imot eget lands medlemskap i EU.

Hva kan disse nye representantene gjøre i EUs organer? Vil de få makt og innflydelse? Nei, de vil kunne gjøre lite eller ingen ting. Men de nye representantene vil få seg en jobb og en inntekt, og de vil kunne jobbe med politikk på heltid på skattebetalernes bekostning, noe de synes er som det skal og bør være. Men kanskje viktigst for dem: de vil få en talerstol hvor de kan holde taler og legge ut klipp fra disse talene på youtube (sjekk gjerne Nigel Farges taler på youtube; han er i hvert fall underholdende). Dette er det eneste de kan få til. Som sagt, makten i EU ligger i de ikke-folkevalgte organene Kommisjonen og Ministerrådet.

Ja, det er store problemer i EU, men dette skyldes en ting, og denne tingen er det ingen som utfordrer: problemet skyldes velferdsstaten. Den medfører nødvendigvis høyt skatte- og avgiftsnivå, et voksende byråkrati, et økende antall offentlig ansatte, at kreative folk med innsatsvilje og entreprenørånd emigrerer til friere områder – og alt dette gjør det vanskeligere å drive nyskaping og produktiv virksomhet.

Dagens ordning fører til de velkjente problemene: stor arbeidsløshet (i enkelte EU-land er den opp i omkring 25 % og for unge er den i enkelte land opp i katastrofale 50 %), og stor gjeld (en rekke EU-land har nå gjeld som er på fra ca. 50 % av BNP til ca 160 % av BNP).

Kan disse nye medlemmene i EU-parlamentet gjøre noe med dette? Nei, de kommer ikke til å kunne klare noe i det hele tatt. Dett er fordi de alle støtter opp om velferdsstaten: de vil alle har en mengde offentlige velferdstilbud - men kun for eget lands innbyggere. Men dette vil altså ikke endre noen ting.

Disse partiene er i meget stor grad opptatt av innvandring, og de er imot; de vil slutte opp om innholdet i slagord som Norge for nordmenn.

Det kan for den overfladiske avisleser se ut som om innvandring skaper store problemer, men dette er ikke korrekt. Det som skaper problemene er velferdsstaten. Velferdsstaten fører til at det blir stadig vanskeligere å komme seg inn i arbeidslivet pga. omfattende reguleringer av arbeidsmarkedet, noe som gjør at en del innvandrere (og her benyttes dette ordet slik at det omfatter flyktninger, asylsøkere, etc.) kan bli sittende å vente kanskje så lenge som ti år på at myndighetene skal bestemme seg om hvorvidt innvandreren med familie kan få opphold eller ikke.

Men mange innvandrere kommer helt lovlig rett inn fra andre EU-land, noen av dem får ikke muligheten til å gjøre annet enn å tigge, og noen av det opprinnelige landets innbyggere liker ikke dette.

Hvis noen med utenlandsk bakgrunn tyr til kriminalitet så er dette ille (og alle velferdsstater føre jo en ettergivende politikk overfor de som begår reell kriminalitet, neo som bare gjør problemet enda større). Problemet ville ha vært langt mindre dersom disse innvandrerne enkelt kunne ha kommet seg inn i arbeidslivet. Dette ville ha vært bra for alle fordi jo flere som jobber i et land, jo større blir velstanden. Det er altså den frihetsfiendtlige politikken som er en integrert del av alle velferdsstater som hindrer at flere kommer i arbeid.

Med andre ord; ingen av disse såkalte protestpartene utfordrer velferdsstaten, og da vil de ikke kunne oppnå noe som helst.

Men slik er det også mht. de vanlige partiene: alle bare forsetter status quo, alle fører stor sett den samme politikken og da er alle som støtter disse partiene med på den kursen som fører dit hvor Hellas er i dag (utviklingen i Hellas viser bare hvordan utviklingen vil gå i alle velferdsstater: (fra nrk.no): Hellas har vært som et synkende skip som trekker andre euroland med i dragsuget… Det er seks år siden Hellas’ økonomi grunnstøtte, og etterhvert ble landet holdt flytende med støtte fra EU og det internasjonale pengefondet, IMF…. I alt 240 milliarder euro har grekerne fått i lån, eller drøye 2000 milliarder kroner etter dagens kurs. Men hittil har ikke det fått regnskapet i pluss … Mer enn hver fjerde greker er arbeidsledig og de som har jobb har fått kuttet lønningen med 30 prosent. Det har kastet millioner ut i fattigdom.

Om EU generelt (også fra nrk.no): – Vi reddet bankene, men kan ha mistet en generasjon. – EU har brukt hundrevis av milliarder euro for å redde bankene, men kan ha mistet en generasjon unge på veien, sier presidenten i EU-parlamentet. [Og redningen av banken er bare en utsettelse av problemene.]

Som sagt: det er grunn til å protestere mot den poltikken EU og alle velferdsstater fører - EU er lite annet enn en nærmest alleuropeisk velferdsstat. Men ingen av de såkalte protestpartiene protesterer mot dette – de de vil ha er en nasjonal velferdsstat med stenget grenser. Ingen av dem ser de store problemene, og da vil ingen av dem kunne ha noen som helst mulighet for å få igjennom en nødvendig kursendring.

.
.
.
.
.
..

http://www.elections2014.eu/en

http://www.nrk.no/verden/hellas-er-ny-kaptein-pa-eu-skuta-1.11455920

http://www.nrk.no/verden/eu-leder-frykter-tapt-generasjon-1.10944590