Grunnloven
Hvert år på 17. mai har vi her på stemDLF publisert en kommentar som sa at det var god grunn til å feire Grunnlovens opprinnelige innhold. Men vi gjorde det ikke i år. Årsaken er at vi er svært lite tilfreds med den utviklingen som Grunnloven har gjennomgått i sine 200 år, en utvikling som har beveget den bort fra dens opprinnelige idé, og som har gjort den til det den er i dag.
Vi siterer fra denne opprinnelige kommentaren: Da Grunnloven ble vedtatt, var den en av de mest progressive og opplyste i verden. Etter gjennombruddet for frihetlige ideer i USAs uavhengighetserklæring i 1776, var Norges grunnlov en av de første som la stor vekt på det vi i dag vil kalle individers rettigheter. I det store og hele er altså Grunnloven, slik den ble vedtatt, i samsvar med DLFs politikk, og den er da i strid med hovedtrekkene i den politiske utvikling som har skjedd siden 1814.
Grunnloven inneholdt riktignok noen punkter som DLF er uenig i (Norge skal være kongedømme, det skal være begrensninger på innvandring, staten har rett til å pålegge borgerne verneplikt, staten har rett til å innføre tvungen beskatning), men et stort antall punkter er i fullt samsvar med et politisk system med respekt for individers rettigheter:
Grunnloven sier at ingen skal dømmes uten etter lov og dom, at det skal være likhet for loven, at det er forbud mot tortur, at det skal være ytringsfrihet. Grunnloven legger også opp til at adelen skal avskaffes. Disse punktene er det alminnelig enighet om i dag, men følgende punkter blir stadig brutt: opprinnelig inneholdt grunnloven en bestemmelse om at staten kun skal ha rett til å beskatte i det omfang som er nødvendig for å finansiere statens egne utgifter (dvs. til administrasjon) - grunnloven ga ikke tillatelse til beskatning til formål som velferd, overføringer, næringsstøtte, u-hjelp, etc.
Men følgende bestemmelse står fortsatt i Grunnloven: «Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheten bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden» (Paragraf 101). Men det er vel liten tvil om at Stortinget etter 1814, og spesielt etter 1945, har vedtatt et stort antall lover som begrenser næringsfriheten.
Men med den utvikling som har skjedd i de siste 200 år er dagens grunnlov helt annerledes. Den er endret for å komme mer i samsvar med frihetsfiendtlige ideer som er populære i dag.
La oss alle først nevne at bestemmelsen om næringsfrihet, som vi siterte over, nå er tatt ut av Grunnloven.
En rekke andre ting er også endret. Grunnloven la opp til det tradisjonelle maktfordelingsprinsippet - at utøvende, lovgivende og dømmende makt skulle være uavhengige av hverandre. Men dette viktige prinsipp ble satt til side da parlamentarismen ble innført i 1884. Dette ble dog ikke tatt eksplisitt inn i Grunnloven før i 2007.
Videre var det et intenst arbeid i forkant av årets jubileum som hadde som mål å endre Grunnloven enda mer; det det var snakk om var å ta inn såkalte velferdsrettigheter i Grunnloven. Disse kunstige rettighetene kommer vel tydeligst til uttrykk i FNs menneskerettighetserklæring, hvor artikkel 25 sier følgende Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.
Denne type rettigheter sier altså at man har rett til å bli tatt vare på og forsørget av andre, og i praksis betyr dette at staten har plikt til å tvinge dette igjennom. Dette er i strid med de ekte rettighetene, de som sier at den enkelte har rett til å bestemme over seg og sitt. Disse ekte rettighetene er også skissert i de første artiklene i Menneskerettighetserklæring, og denne erklæringen er da opplagt selvmotsigende – den inneholder både de ekte rettighetene, de som beskytter den enkelte, og den inneholder de kunstige rettighetene, de som kun kan gjennomføres dersom de ekte rettighetene krenkes.
Tilbake til forsøkene på å få slike kunstige rettigheter inn i den norske grunnloven. Vi sitere fra en blogger som greit oppsummerte det essensielle i denne striden:
Det var Lønning-utvalget, ledet av nå avdøde Høyre-politiker Inge Lønning, som la grunnlaget for å ta menneskerettighetene inn i Grunnloven. Konklusjonen hans var at det vil være galt og unaturlig å dele opp disse rettighetene i underkategorier, og så bare ta noen av dem inn i Norges grunnlov. I forrige stortingsperiode var Høyre enig i dette standpunktet. Per-Kristian Foss gikk «all in». Arbeiderpartiet, derimot, nølte. Der i gården fryktet man en rettsliggjøring, altså at for mange rettigheter i Grunnloven ville flytte makt ut av stortingssalen og inn i domstolene.
Nå har begge snudd. Høyre vil ikke ha inn de såkalte [velferds]-rettighetene likevel. Arbeiderpartiet, derimot, taler varmt for at alt skal med. Det er minst to måter å analysere denne situasjonen på. Den ene er at Ap og Høyre har byttet plass etter valget. Det kan tenkes at det partiet som sitter med ansvaret for landets daglige drift, ikke ser seg tjent med at Grunnloven og Stortinget strammer inn rammene for hva staten kan tillate seg, og pålegger den et tydeligere og mer konkret ansvar. Mens det partiet som er i opposisjon, ikke er like bekymret for regjeringens handlingsrom.
Noen ville altså ha slike kunstige rettigheter – at man har rett til å bli forsørget av andre - inn i Grunnloven, mens andre vil at Grunnloven skal være minst mulig omfattende, den skal legge minst mulig krav på staten fordi det partiet som sitter med ansvaret ... ikke ser seg tjent med at Grunnloven og Stortinget strammer inn rammene for hva staten kan tillate seg, og pålegger den et tydeligere og mer konkret ansvar.
Så noen ville at Grunnloven skulle pålegge staten å gi hver enkelt en god levestandard, mens andre ville at Grunnloven skulle pålegge staten minst mulig slik at den – staten, dvs. Regjering og Storting - i størst mulige grad kan gjøre som den vil uten begrensninger i Grunnloven.
Dette viser en fundamental misforståelse av hva som er en grunnlovs oppgave. Grunnloven skal angi de grunnleggende og generelle retningslinjer for hvordan staten skal organiseres og administreres. Den skal kun gå inn på de overordnede prinsipper.
Den skal altså ikke detaljregulere det som skjer i samfunnet, den skal bare gi generelle føringer. Det skal videre være slik at alle lover som vedtas skal være i samsvar med Grunnloven. Det er Høyesteretts oppgave å påse at dette skjer. Dette innebærer at alle forhold som skal være lovregulert skal være forutsigbare, at man skal kunne vite hva gamle og nye lover i hovedsak vil innebære.
Det er dette som sikrer at men har et samfunn preget av «rule by law, and not rule by men».
Men som man ser av det over, så har vi hatt en utvikling som har medført at vi har noen som har gått inn for at en rekke detaljer skal inn i Grunnloven, og vi har noen som har gått inn for at Grunnloven skal være mest mulig vag og uforpliktende.
Vi har altså hatt krefter som har ønsket en utvikling som har hatt to aspekter: noen har villet at «rule by law» skal bli erstattet av «rule by men» (disse har ønsket at den skulle være så vag og uforpliktende som mulig og derved at de folkevalgte skal være uten føringer og bindinger), og noen har ønsket at den skal være så detaljert at den nærmest blir som et vanlig partiprogram – men dermed blir den også like verdiløs som et vanlig partiprogram.
DLF vil ha en grunnlov som presisere den enkeltes rett til å bestemme over seg og sitt, dvs. en grunnlov som bygger på og skal forsvare og sikre individuell frihet. Vi vil at grunnloven skal skissere oppbygningen av en stat som skal sikre denne friheten, og som derved forutsetter et reelt maktfordelingsprinsipp. Og det var dette som i betydelig grad preget den opprinnelige Grunnloven av 1814.
Men med den utvikling som har skjedd så vil vi avslutte med å si følgende: Hvis man skal flagge på Grunnlovsdagen heretter bør man flagge på halv stang.
.
.
.
.
.
..
http://www.fn.no/Bibliotek/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklae...
http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1010/th...