Dalai Lama, som ble tildelt Nobels fredspris i 1989, kommer på besøk til Norge. Dalai Lama omtaltes som «tibetanernes åndelige leder», men han flyktet fra Tibet da landet ble okkupert av Kina i 1959. Han ble tildelt fredsprisen pga. hans mostand mot den kinesiske okkupasjonen.

Kina er et kommunistdiktatur og selv om Kina i betydelig grad har liberalisert økonomien siste tiårene er det langt igjen før landet har slike ting som ytringsfrihet, religionsfrihet, organisasjonsfrihet, forsamlingsfrihet, etc.

Dalai Lama representerer derfor mostand mot et kommunistdiktatur, og i denne rollen fortjener han all støtte.

Men når han kommer på besøk om et par uker så vil det offisielle Norge ikke møte ham, noe som er stikk i strid med vanlig praksis når vinnere av fredsprisen kommer på besøk.

Begrunnelsen fra politisk ansvarlig hold, dvs. fra Stortingspresidenten og fra utenriksministeren, er at et møte vil gjøre forholdet til Kina vanskeligere, dvs. det vi skape ytterlige problemer for norsk handel med Kina.

Forholdet til Kina har vært dårlig siden Nobels fredspris i 2010 ble tildelt den opposisjonelle Liu Xiaobo, som sitter fengslet som politisk fange i Kina, og norske myndigheter har i disse fem årene arbeidet for, som det heter, å normalisere forholdet til Kina.

Det som gjør denne saken spesielt ille er at både utenriksminister Børge Brende (Høyre) og Stortingspresident Olemic Thommessens (Høyre) begge har vært ledere av støttekomiteen for Tibet på Stortinget. (Dette er ingen offisiell Stortingskomite, det er en samling av representanter som er opptatt av og ønsker frigjøring av Tibet.)

For å bedre forholdet til Kina, og for å gjøre handel med Kina lettere, så ofrer regjeringen v/Brende og president Thommesen nå en viktig opposisjonell stemme mot kommunistdiktaturet Kina.

Vi kan ikke si annet enn at vi synes dette er ynkelig, spesielt siden både Thommesen og Brende var klare motstandere av Kinas okkupasjon av Tibet når de var i opposisjon.

Brende snakket om normalisering av forholdet til Kina i et intervju som ble vist på Dagsrevyen i går - men er det slik at man bør ha et godt forhold til kommunistdiktaurer? Vi synes ikke det.

Brende uttalte også at Norge samarbeider med Kina i en rekke sammenhenger, og et godt forhold til Kina vil gjøre det enklere å arbeide for øket individuell frihet andre steder. Men dette er bare en klassisk unnskyldning for ikke å gjøre noe der det virkelig gjelder, men kan være kostbart.

Det er mye negativt man kan si både om fredsprisen og om Dalai Lama – f.eks. er han en selverklært halvmarxist – men han representerer mostand mot et kommunistdiktatur og mot en stormakts okkupasjon av et lite naboland, og han er altså blitt tildelt Nobels fredspris. Bare pga. dette bør det offisielle Norge behandle ham med verdighet. Men i stedet blir han ignorert.

En rekke stemmer har uttalt seg imot den dårlige behandlingen som det offisielle Norge vil vise overfor Dalai Lama når han kommer på besøk: Aftenposten omtaler Brende og Thommessen som Dobbeltmoralens voktere, og på lederplass har Aftenposten omtalt dette som feigt. VG omtaler dette som et ynkelig knefall, og partier som Venstre og SV kritiserer også regjeringen.

Men vi er ikke overrasket over Høyres holdning i denne saken; Høyrefolk er så til de grader prinsippløse at de ikke har det minste problem med å snu 180 grader når de går fra opposisjon til posisjon.

Og vi vil tillate oss å avslutte med et nordnorsk ordtak som passer godt på Høyre i denne og i en rekka andre saker: De er svære i kjeften så lenge det er lyst …. , dvs. når det koster noe å innta riktige standpunkter så viker de tilbake. Feigt og ynkelig, men typisk Høyre.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Dobbeltmoralens-voktere-7...

http://www.vg.no/nyheter/meninger/solberg-regjeringen/vg-mener-ynkelig-k...

http://www.dagbladet.no/2014/04/23/nyheter/dalai_lama/utenriks/politikk/...

http://www.nettavisen.no/na24/dalai-lama-besk-gir-brende-hodebry/5468969...