Banksjefens lønn
TV2s nyhetssending tok begrepet «kampanjejournalistikk» til nye høyder da det i går tok opp det faktum at lederen i DNB, Rune Bjerke, hadde fått en ytterligere bonus som bringer hans samlede lønn (inkludert bonuser) opp til ca 7,5 mill kr.
Journalistene mente åpenbart at dette var alt for mye, og henviste til at banken nylig hadde satt opp renten. Videre hadde banksjefen snakket om et spleiselag: alle bankens kunder måtte bidra med mer – dvs. betale mer i rente på sine lån – for at banken skulle oppfylle de nye og strengere statlige kapitalkravene. En rekke personer på gaten ble spurt om hva de syntes om dette, altså banksjefens lønn, og de syntes alle at lønnen var for høy.
TV2s nettside fremstiller dette slik: [Banksjefen] inviterte til spleiselag, fikk selv bonusfest. Samme år som banken hevet lånerenten og kuttet årsverk, fikk konsernlederen 26 prosent mer i bonus.
Å lede en bank er en stor og krevende og viktig jobb. En god leder sørger for at de ansatte har en god og trygg jobb, (og dette medfører nødvendigvis iblant at noen må sies opp; hvis ikke kan hele bedriften måtte legge ned), det fører til at innskyternes penger er trygge, og det fører til at eierne har en god avkastning på sine investeringer.
Det er altså viktig å ha gode folk i en bedriftsledelse. Slike folk er svært verdifulle og derfor ettertraktet, og det er mange som vil ansette dem. Derfor blir lønnen høy. Videre er jobben krevende og ansvarsfull, og slike forhold er en stor belastning på de som har slike jobber. Også av denne grunn er lønnen høy.
Så det er ikke urimelig at en sjef i en stor bank får høy lønn. Men dette fører altså til TV2 misunnelseskampanje i nyhetssendingen i går.
Men det kan være naturlig å sammenligne med hva andre personer tjener, personer som ikke blir utsatt for denne type journalistikk.
Magnus Carlsen tjente så vidt vi har fått med oss ca 10 mill kr i fjor, og hans jobb er viktig, han flytter trefigurer på et rutet brett (dette er dog ikke en rettferdig beskrivelse av det fantastiske spillet som sjakk er). Er dette viktig? Ja, han gir underholdning og spenning til svært mange mennesker, og fortjener en høy lønn.
Hva med sportsstjerner som Aksel Lund Svindal, Petter Northug, Marit Bjørgen og Therese Johaug – hvor mye tjener de? Vi blir ikke overrasket dersom de tjener mellom 5 og 20 mill kr per år. Også disse gir mye spenning og moro til mange mennesker og de fortjener hvert øre, men er de blitt utsatt for en slik misunnelse som banksjefen ble på TV2 i går? I så fall har vi aldri sett det.
Det er også andre nordmenn som tjener masse penger uten å bli utsatt for slik misunnelse. Vi aner ikke hvor mye Jo Nesbø tjener, men det er nok flere titalls millioner kroner. Og vi har hørt at Jostein Gaarder tjente mer en 50 mill kr på sitt mesterverk «Sofies verden».
Og hva med modeller og underholdere som Triana Iglesias, Aylar Lie og Tone Damli – hvor mye tjener disse? Antagelig flere millioner i året. (Det er vel enkelt i dag å finne ut hva noen tjener ved et enkelt søk på nettet, men vi er imot at slike opplysninger skal være offentlige, så vi benytter oss ikke av disse tilbudene. De inntektstall vi har oppgitt over har vi sett i store presseoppslag og de er allment kjent.)
Så underholdere, sangere, forfattere, sjakkspillere og modeller kan tjene millioner uten at noen blir misunnelige, men dersom en dyktig leder i en viktig jobb som sikrer folks bankinnskudd og et stort antall arbeidsplasser tjener millioner, da kommer misunnelsen frem.
En persons lønn skal avtales mellom ham selv og hans arbeidsgiver. Ingen andre har noe med hva lønnen er, lønn er en privatsak. (Vi er imot dagens ordning som innebærer at alles lønn blir publisert på Internett.) Ledere har en vanskelig og krevede oppgave, og det er bare rimelig at de får høy lønn.
Men dersom man er misfornøyd med lønnen til ansatte eller en leder i en bedrift så er det tre ting man kan gjøre: 1) man kan bli eier i bedriften (f.eks. ved å kjøpe aksjer) og ved så å arbeide innenfor bedriftens organer for å endre lønningene, 2) man kan boikotte bedriften ved å la være å benytte den (synes man at lønningen som DNBs styre gir direktøren er for høy så kan man flytte sine penger til en annen bank, og er man ansatt i DNB kan man sin opp og ta jobb i en annen bank), og 3) man kan starte en ny bank som har lavere lederlønninger og konkurrere ut den banken som har høye lederlønninger - skal man dømme ut i fra holdningene som kom til uttrykk på TV2 i går skulle man tro at en slik bank vil tiltrekke seg mange kunder.
Så også i et fritt marked er det muligheter for å påvirke lederlønninger, men disse mulighetene bygger på frivillighet fra alle involvertes side.
Men i dagens samfunn kan man gå til staten og be staten tvinge igjennom ordninger. Slike er det allerede på tale i enkelte sammenhenger: Høyre vil sparke styrer som betaler for høy lederlønn. Høyre har snudd og vil sparke styrer i statlige og delstatlige selskaper dersom de er for rause med lederlønningene.
Vi synes den sterke misunnelsen som finnes blant nordmenn er et meget ufint trekk. Misunnelse er uttrykk for en nærmest skadefro holdning overfor dyktige og vellykkede mennesker, men pussig nok rammer den som regel kun personer som utfører viktig arbeid, arbeid som resulterer i sikring og økning av reelle verdier. Den jobben som sportsstjerner og underholdere utfører er viktig, og de fortjener hvert øre de får i inntekt og sponsormidler, men når man lar disse være i fred og går til angrep på bedriftslederes høye lønninger så er det utslag av en primitiv holdning blant nordmenn.
.
.
.
.
.
.
.