Motsatt effekt

Å miste jobben er noe mange opplever som noe negativt. Derfor har de fleste politikere, med utgangspunkt i en venstreorientert virkelighetsforståelse, forsøkt å gjøre noe med dette, og det de har gjort er å gjøre det vanskeligere å si opp folk.

Men som alle inngrep i individuell frihet har også dette tiltaket negative konsekvenser, noe som blir ganske opplagt når man ser helheten.

Vi kom til å tenke på dette da vi så følgende oppslag på e24.no nylig:

Fikk ikke fast jobb - går til sak mot NRK. En journalist og lydtekniker i NRK krever fast ansettelse etter å ha vært vikar i NRK i nesten tre år.
... mannen … har gått til sak mot NRK etter å ha vært vikar i omtrent to og et halvt år ansatt i Østlandssendingen.

Mannen, som tirsdag møter NRK i Oslo tingrett, mener at han ble sagt opp på rettsstridig vis da han i fjor sommer fikk han beskjed om at han ikke fikk forlenget vikariatet.

I sluttinnlegget pekes det på at han er fagutdannet journalist og lydtekniker, og at han i tiden i kanalen skal ha «dekket NRKs behov for arbeidskraft under omstendigheter som tilser at han både kunne og skulle vært fast ansatt».

Poenget er at arbeidsgiveren har hatt en mann gående som vikar i mange år; han har vært vikar så lenge at han mener at han har krav på fast ansettelse. Man må huske at det å bekjempe arbeidsledighet ved å gjøre det vanskeligere for en arbeidsgiver å si opp folk, er en del av en større helhet.

Hva blir resultatet av en slik politikk? Dersom det blir vanskeligere for en arbeidsgiver å si opp folk så vil han være mer forsiktig med å ansette folk. Han vet at dersom han i en periode skal ha behov for færre folk så vil han ikke kunne si opp de som er overflødige - og derfor forsøker han å klare seg med færre ansatte, og må han ha flere bruker han derfor vikarer i den utstrekning det er nødvendig.

Når en vikar har vært ansatt i en viss periode så han har krav på fast ansettelse, og det er en slik sak som artikkelen vi siterer fra handler om.

Man forsøker altså å bekjempe arbeidsløshet ved å gjøre det vanskeligere å si opp folk. Men dette fører til at arbeidsgivere i større utstrekning lar være å ansett folk , eller begynner å bruke vikarer i stor stil. Det viser seg at det allikevel ikke er så enkelt; det er ikke opplagt hva resultatet av rettsaken blir. Som vi ser; resultatet blir ikke godt, folk blir i mindre grad ansatt, og vikarer lever en utrygg tilværelse.

Hva er da løsningen på dette? Dersom det hadde vært enklere å si opp folk ville flere ha blitt ansatt. Men dette ville føre til at noen vil bli sagt opp – men slik skjer dersom den ansatte ikke fungerer godt i jobben, eller det ikke er behov for hans jobb i bedriften.

I slike tilfeller er det et gode at folk kan sies opp. Dette er det rette å gjøre hvis bedriften ikke har behov for vedkommende, og dersom den ansatte ikke passer inn i bedriften – da bør han få mulighet til å finne seg en mer passende jobb et annet sted.

Men finnes det jobber andre steder? Vel, også her kan dagens situasjon gjøres enklere dersom det blir lettere å etablere og drive bedrifter. Dette kan skje ved at offentlige reguleringer, som legger hindringer i veien for etablering og drift av virksomheter, fjernes.

Man ser jo også at land som har få reguleringer av næringslivet også har lav arbeidsløshet.

Også her er det en økning av individuell frihet som løser problemer; full frihet er det system som reduserer alle mulige samfunnsmessige problemer til et minimum, mens alle typer reguleringer gjør alle samfunnsmessige problemer større. Selv om reguleringer har som intensjon å gjøre de enklere for folk flest så er effekten helt motsatt. I dette tilfellet fører et tiltak som har som intensjon å få flere i fast arbeid til at det blir vanskeligere å få en fast jobb.
.
.
.
..
.
.
.
..

http://e24.no/jobb/fikk-ikke-fast-jobb-gaar-til-sak-mot-nrk/22790841