Først var det en boom: det ble bygget mange nye boliger. Så kom det en krise, mange kunne ikke betale sine boliglån fordi de mistet jobben og/eller gikk kraftig ned i inntekt, de måtte forlate sine boliger og mange boliger står nå tomme. Enkelte bydeler ser nå nærmest ut som spøkelsesbyer. Disse tomme boligene eies nå av enkelte banker, og de nekter folk å flytte inn. Enkelte kommunestyrer bøtelegger slike banker som leiligheter stå tomme. Og til slutt: mange leiligheter er nå okkupert av folk som ikke har egne boliger, og de betaler så vidt vi forstår ikke husleie.

Detter var innholdet i en reportasje i Dagsrevyen i går 23/2;og de intervjuet en som hadde mistet sin bolig og nå levde som husokkupant, en annen som var intervjuet var en som ledet slike boligokkupasjoner, og også en fra et kommunestyre var intervjuet. Ingen fra noen av de involverte bankene var intervjuet. Dette forgår i Spania, men det grunnleggende ved dette er generelt, det er utslag av en politikk bygget på feilaktige økonomiske teorier, og det er derfor vi kort skal kommentere det her.

La oss innlednings si at vi er for at folk skal bo godt og at de skal ha store og velutstyrte leiligheter. Men dette kan kun skje ved at leiligheter/leiegårder byggers i den grad det er etterspørsel etter dem. Større og bedre og flere leiligheter er et utslag av velstandsøkning, og dette kan kun skje ved at de som arbeider blir mer produktive - det er ingen snarveier her, det er ikke mulig å snike i køen, det er ikke mulig ved politiske vedtak å gjøre velstanden større enn det er realøkonomisk grunnlag for. Men den politikken som alle regjeringer fører bygger på den misforståelse at man kan vedta en høyere velstand enn det er reelt grunnlag for.

Så hvordan skjedde dette?

Boomen kom fordi myndighetene hadde bestemte at bankenes utlånsrente skulle være lavere enn den ellers ville ha vært (dette fenomenet begynte i denne omgangen i USA, men det spredte seg til nesten hele den vestlige verden); dette for å gjøre det lettere for folk å få lån. Men det er også klart at både låntagere og bankene oppførte seg uansvarlig, mange søkte om lån enda de burde ha visst at de ikke kunne betale tilbake, og bankene ga lån til folk som de burde vite høyst sannsynlig ikke kunne betale tilbake. Dette førte altså til at folk som ikke var kredittverdige fikk lån, noe som var uansvarlig fra alle de involvertes side. Men slik uansvarlighet er bla. et resultat av at alle vet at dersom det går galt så vil staten redde dem. Det er også et utslag av stor grad av irrasjonalitet i kulturen; (rasjonalitet innebærer at man nøye vurderer fakta før man handler, irrasjonalitet fører til at man i minkende grad bryr seg om fakta.)

Videre fikk Spania penger fra til EU (Spania ble medlem av EU i 1986) til ulike typer investeringer, dette ble brukt til slike ting som infrastruktur, etc. Disse midlene kom altså ikke fra det folk hadde spart opp, eller som resultat av nøkterne vurderinger fra pålitelige bankfolk, slik det ville ha vært i en økonomi uten statlig innblanding.

Hvorfor er det galt å okkupere slike tomme leiligheter? Dette betyr at hvis man ikke kan betale for å bo i en leilighet så kan man bo gratis i en slik (okkupert) leilighet. Hvorfor skal man betale for noe man kan få gratis? Hvis husokkupasjoner får holde frem så vil dette føre til at det blir mindre å tjene på å bygge leiligheter, og derfor til at det blir bygget færre leiligheter. Da vil det bli enda vanskeligere å fa tak i boliger, fordi de boligsøkerne som bare tar seg til rette til en viss grad vil bli likestilt med de som jobber, tjener penger og betaler for det de bruker.

Å la husokkupasjoner fortsette vil bare føre til at de som produserer velstanden (hvis vi gjør dette prinsippet generelt) i mindre grad blir belønnet for sin innsats, og derfor vil produksjonen av velstanden bli mindre, og da vil også velstanden etter hvert forsvinne.

Det myndighetene bør gjøre er å sørge for stabile og forutsigbare rammebetingelser for alle parter, og forsikre alle involverte at disse reglene ligger fast. Da vil alle involverte vite hva de har å forholde seg til, og da kan de begynne å inngå nye avtaler i visshet om at det er de selv som setter betingelsene og at det ikke stadig kommer nye pålegg fra staten.

En forutsetning for langsiktig planlegging er at rammebetingelsene er stabile; stadig endrede rammebetingelser fører til at folk blir kortsiktige og utfører handlinger som kanskje ser OK ut på (til dels meget) kort sikt, men som kan være ødeleggende på lang sikt. Men hvis ingen vet hva som er rammebetingelsene om seks måneder eller seks år, er det slik stadig flere vil oppføre seg.

Det som må skje er at alt blir forutsigbart; dette innebærer at pengeverdien må bli stabil og at folk ikke etter kun vedtak i politiske organer må betale nye og uventet avgifter eller at de må endre de planer de har utarbeidet

Men det er kun ett prinsipp som inneholder alt dette: respekt for eiendomsretten!

Dersom staten sier at fra nå av skal eiendomsretten gjelde, og vi vil ikke ilegge avgifter eller reguleringer eller legger begrensninger på bruk eller handel, vil dette innebære at alle aktører på en så smidig måte som mulig tilpasser seg alle relevante fakta, inkludert alle andres fredelige valg, og da vil man få et fleksibelt system hvor alle aktører bidrar med de de kan til å øke egen og andres velstand.

Dette er et system hvor det ikke plutselig kommer en mengde «gratis» penger fra f.eks. EU som gjør at man må sette i gang en rekke mer eller mindre meningsløse prosjekter som ellers ikke vill ha blitt satt i gang (hvis man ikke sette i gang slike prosjekter mister man pengene, og de gir jo jobber så lenge de varer - at de fører til at det blir bygget ting det ikke er bruk for er det for få som tenker på.)

Krisen i Spania, og lignende kriser i andre land, er resultat av statlig innblanding i økonomien i alt fra reguleringer og beskatning via reduksjon av pengeverdien til statlige sikkerhetsnett som skal redde alle som begår ukloke handlinger. Og problemene kan bare løses ved at staten slutter med slik innblanding, lar folk produsere og handle i fred, og kun tar seg av det som er dens legitime oppgaver: å beskytte borgernes frihet.

Men inntil den gjør dette - og den vil ikke gjøre dette før folket vil det - vil kriser som den i Spania (og i en rekke andre land) komme og gå, og føre til til dels stor ulykke for alle de som rammes.

Har man derimot en ordning med full individuell frihet vil man få en utvikling som medfører en stadig økende velstand for flere og flere. Og det er kun en slik ordning som kan gi økende velstand; alle andre ordninger, dvs. alle ordninger som innebærer krenkelser av borgernes frihet, vil på sikt være ødeleggende for alle.