Mange som leser dette vil nok vite svaret på spørsmålet i overskriften, men noen vet det ikke. La oss begynne med et eksempel. Under en debatt på amerikansk TV for noen år siden hevdet en av deltagerne i panelet – temaet var kostandene ved enkelte offentlige tilbud som naturlig nok ble en del større enn planlagt. Paneldeltageren hevdet at disse økede utgiftene må skattebetalerne betale. Da var det er en i salen som reiset seg, ba om ordet og sa omtrent dette: Det er helt urimelig at skattebetalerne skal betale dette, dette burde jo staten betale! Han fikk trampeklapp.

Vi kom til å tenke på denne episoden da vi så følgende overskrift i NA24 for litt siden: - Alle med nye hus må få 50.000 kroner. Begrunnelsen er økede kostnader som nye statlige pålegg: Rullestol- og klimakrav skal ikke folk måtte betale for, mener sjeføkonom.

Bakgrunnen er altså nye statlige krav til boliger mht. slike ting som miljø, og krav om at i alle nye boliger må bad ha adgang for rullestol. Dette fører selvsagt til at boliger blir dyrere, noe som igjen fører til at det blir bygget færre boliger:

Artikkelen i NA24 bekrefter dette: Onsdag melder Boligprodusentenes Forening om markant nedgang i bygging og salg av nye boliger.

- Vi toppet på rett rundt 30.000 enheter i 2012, så ble det 25.000 i fjor og nå er vi på vei mot et eller annet sted rundt 15.000 enheter, sier Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom hos Eika, til Nettavisen NA24.

Han har i lang tid advart mot utviklingen, og de store ringvirkningene dette gir i økonomien.

- De totale boliginvesteringene i Norge er på 140 milliarder kroner, men nå er vi på vei til å få 40 milliarder av disse visket bort. Vel ti prosent av de ansatte i byggebransjen har gått ledige i vinter. Finansdepartementet sier at eksporten kommer til å ta seg opp på grunn av at det blir bedre tider i Europa og en svakere kronekurs. Det er riktig, men det tar tid og det blir heller ikke mange flere arbeidsplasser av at man smelter litt mer aluminum.

At statlige krav til boliger gjør boliger dyrere, og at dette fører til at det blir en nedgang i boligbyggingen, er opplagt ting som alle unntatt sosialdemokrater forstår, men dette er ikke vårt hovedpoeng i dag.

Hovedpoenget er løsningsforslagene. Sjefsøkonom i artikkelen hevder at noe må gjøres, og han foreslår altså følgende, som vi også siterte over: - Alle med nye hus må få 50.000 kroner [fra staten]. Rullestol- og klimakrav skal ikke folk måtte betale for. …

Men hvor tar staten i så fall disse pengene fra? Jo, de får dem fra skatter og avgifter. Så det økonomen mener er at staten skal ta inn noen ekstra penger i skatter og avgifter, og så skal de som bygger hus få 50 000 tilbake. Hvis vi tar hensyn til kostnadene ved å drive skattesystemet, inkludert dens omfattende byråkrati, vil man da måtte betale mer enn 60 000 kr i økede skatter og avgifter for å få igjen de 50 000. (Vi regner med et effektivitetstap på ca 20 % pga. skattesystemet, og dette er et allment akseptert tall.)

Dette er bare en mer kostbar variant av det klassiske utsagnet Betal en krone mer i skatt, få melken 50 øre billigere!

Vi i DLF synes dette er en dårlig deal. For det første bør alle være klar over at de pengene som staten deler ut er tatt fra skattebetalerne.
Vi mener også at det er helt galt at staten skal komme med slike krav overfor boliger i det hele tatt. De aller færreste vil ha behov for et bad med adgang for rullestol, og da er det galt å kreve at alle nye boliger skal ha dette. For det annet er det slik at miljøkravene i betydelig grad går ut på å bekjempe menneskeskapt global oppvarming, men det burde være opp til hver enkelt om han vil bruke egne penger for å bekjempe denne påståtte oppvarmingen.

Et par mindre poenger til slutt: For det første: kan ikke staten ha inntekter på andre måter enn gjennom skatter og avgifter? Staten driver da en viss menge forretningsdrift? Ja, men dette er i så fall drift som skjer ved at private aktører er tvunget ut av markedet (f.eks. gjennom monopoler som Posten og Vinmonopolet), eller ved at statlige virksomheter får fordeler som private har vanskelig å konkurrere med. Det er all grunn til å tro at private ville ha gitt bedre og billigere tilbud dersom de hadde sluppet til. For det annet: Er det ikke slik at de finnes en omfordelende effekt: er det ikke slik at man tar fra de rike og gir til de fattige, dvs. er det ikke slik at (hvis vi holder oss til eksempelet) noen rike betaler mer i skatt og så kommer folk med vanlige inntekter bedre ut? Hvis de som bygger ny bolig får 50 000 i tilskudd for en ny bolig så kommer de bedre ut fordi noen rike betaler mer i skatt og derved kommer de fleste husbyggerne best ut? Til dette vil vi bare si at den omfordelende effekt er langt svakere enn de fleste tror, og dessuten er den skadelig; den vil føre til at de rike, som er ressurssterke og produktive mennesker, i økende grad trekker seg ut av produksjonslivet, og dette er et stort tap.

Dersom avisene hadde spurt en DLFer, og ikke en som er utdannet innen de utbredte økonomiske teorier, om dette, ville han sagt at den som bygger et hus bør kunne bygge det slik han vil, at det ikke bør være noen statlige krav mht. miljø eller rullestoladgang, og at dersom man skal gjøre hus billigere og sette flere i stand til å bygge hus burde statlige krav til boligene fjernes. Men det er kun DLFere som sier slikt. DLFere sier også at de pengene du får fra staten - i form av en rekke gratistilbud, eller i form av subsidierte tilbud på mange områder, eller i form av billige lån eller stipendier, etc. – er penger den har tatt fra deg (eller kommer til å ta fra deg i fremtiden), og at det vil være best både for deg og andre om du får beholde dine penger slik at du kan disponere dem fullt og helt slik du selv finner er riktig.
.
.
.
..
.

http://www.na24.no/article3744474.ece