Internett: en anarkistisk søppelkasse som kun kan reddes av statlige reguleringer?

Internett er en av menneskehetens aller største oppfinnelser. Via internett kan enhver som har en (billig og liten) datamaskin få tilgang til praktisk talt alt som har eksistert av informasjon og kulturelle uttrykk. Via Internett kan man på sin datamaskin/nettbrett lese aviser, se film, lese bøker, foreta telefonsamtaler med bildeoverføring, delta i diskusjoner, spille, skrive og publisere, overføre penger, bestille reiser, osv. Videre, på Internett finnes alt mulig av varekataloger, og man kan bestille nær sagt alt mulig for nærmest umiddelbar levering på døren. Alle som leser dette kjenner til alt dette og et utall andre bruksmåter.

Internett er som sagt en helt fantastisk ting.

Men det er også, skal vi tro avisene, store problemer. Et innlegg i Aftenposten hevder følgende: Internett er et anarki. Få dette klart for dere: Internett er et anarki. Det er ingen som har kontroll over hva som blir gjort eller sies. Alle som vil, kan være anonyme.

Når folk er anonyme, tør man simpelthen å gjøre ting man ellers ikke ville ha gjort. Når du er ukjent, og ingen kan spore deg opp, er det mange som tenker at de kan gjøre hva de vil uten å måtte bry seg om konsekvensene.

Ansvar og regler på Internett? Nettvett? Det er en dårlig vits, med visse unntak.

Et annet poeng i samme gate: Norske aviser bør kutte ut alle kommentarfelt. Feltene er et mislykket medieeksperiment. Det handler intet mindre enn om vår verdighet. Dette er ingressen til en kronikk i VG skrevet av Håvard Nyhus, redaktør i NATT&DAG, og Magnus H. Iversen, stipendiat i medievitenskap. De sier bla. at Kommentarfeltene er et feilslått eksperiment. De appellerer til våre styggeste instinkter og tjener ingen hensikt. De er slett ingen «forutsetning for et levende ordskifte», langt mindre «et demokratisk verktøy». De som vil kjekle, har rikelig anledning til å diskutere andre steder - på Facebook, på blogger eller i andre fora. Det er i det hele tatt ingen grunn til å hekte en diskusjon om Moskva-prosesser og Eurabia på etablerte redaksjoners nyhetssaker, annet enn at det gir «ordskiftet» et skinn av legitimitet - og et uforholdsmessig stort publikum.

Document.nos HNS Rustad skrev nylig følgende: Herrene Helge Rønning, Francis Sejersted og Eivind Smith hadde fredag [17/1] en usedvanlig viktig artikkel i Aftenpostens kulturdel: Sensurforbudet kan stå for fall.

Vi kjenner “alle” paragraf 100; Trykkefrihet bør finde sted. Den holdes frem, og synes viktigere enn noen gang. Ingenting kan rokke den, skulle man tro.
Så kommer de tre herrer og forteller at det foreligger et forslag om sensur, ikke post festum - dvs etter at et skrift er utkommet som vekker så sterke reaksjoner at det havner for retten og kanskje inndras av en domstol i mellomtiden. Nei, det foreligger et forslag om å sette trykkefriheten ut av kraft, suspendere den, gjennom forhåndssensur; dvs nekte bestemte budskap å komme ut.

Poenget er at debattfora på Internett, inkludert avisenes kommentarfelt, er preget av så mye primitive holdninger at enkelte ønsker at slike kommentarfelt skal stenges.

Det vi kort skal si noe om er hvorvidt Internett er et anarki, vi skal si noe om anonymitet, om upopulære holdningers plass i debatten, og om staten bør regulere Internett Og om hvorfor så mange i eliten – de som sitter i alle maktposisjoner og styrer de gamle mediene, akademia, politikken, etc. - er så negative til Internetts åpenhet.

Først: Internett er ikke et anarki. Eiendomsretten gjelder. Den som eier en avis eller et forum setter og praktiserer retningslinjer som gjelder for debatter og innlegg på hans forum, og dette har de all rett til. Om Dagbladet stadig stenger sine kommentarfelt i kontroversielle saker hvor de ikke vil la folk flest kommentere, så har de all rett til dette. Vi sier ikke at dette – å stadig stenge kommentarfeltene når mange av kommentatorene viser seg å ha meninger som Dagbladets redaksjon ikke liker - er en klok politikk, vi sier bare at Dagbladet har full rett til å disponere sine kommentarfelt akkurat som de vil.

Anonymitet: Aftenposten satte nylig et krav om at debattanter på deres sider skal skrive under fullt navn - og dette har de all rett til å gjøre. I utgangpunktet synes vi i DLF at anonymitet er en uting; man bør skrive under fullt navn. Å skjule seg bak et nick kommer ofte av moralsk feighet: man våger ikke å stå for det man sier. På den annen side er det slik at det i dag er blitt slik at dersom man gir uttrykk for enkelte standpunkter som er på tvers av det eliten mener er det eneste rette, så kan man få problemer i jobben - vi kjenner til eksempler på at seriøse velutdannede folk med en proper fremtreden har mistet jobber fordi de har gitt uttrykk for kontroversielle meninger. At personer som mener de kan risikere noe slikt da velger på skrive under er nick er forståelig. Men at folk som git uttrykk for meninger som er så midt i det politiske spektrum som det er mulig å komme og som 99 % av befolkningen vil si seg enig i, velger å skrive undet et nick, synes vi er merkelig, men da er det vel den moralsk feighet som resulterer i anonymiteten. Men igjen er det eiendomsretten som bør gjelde; eieren av et forum setter betingelsene, og har all rett til å kreve at debattanter oppgir navn. Men når man kan få problemer i jobben hvis man gir uttrykk for radikale meninger så vil vi tro at kravet om å oppgi navn ikke er det klokeste.

Så er det dette med søppelkassen: enhver som har besøkt et nettform har sett at det flommer over av stygge ord, utskjelling, mobbing, latterliggjøring, trusler, trakassering, etc. Man kan også se meninger som svært sjelden kommer på trykk i fora som eliten kontrollerer. Og dette er ikke et lite fenomen, det er kolossalt stort.

Dette handler egentlig om to forhold: 1) meninger eliten ikke liker, og 2) utskjelling og trusler.

Ang 1) Eliten, de som sitter i maktposisjoner, de styrer samfunnet slik de mener er til beste for folk flest. Men det disse kommentarfeltene avslører er at det er mange som tilhører gruppen «folk flest» og som ikke tilhører eliten og som er sterkt uenig med det eliten mener og ønsker.

At enkelte som tilhører eliten da vil redusere muligheten for folk flest til å gi uttrykk for sine meninger, selv på en så beskjeden måte som kun gjennom avisenes kommentarfelt, burde ikke overraske noen.

Igjen, vårt syn er at eiendomsretten bør gjelde også her. Og vi mener at de som eier et forum bør ha all rett til å sette betingelser for deltagelse i debatten. Men vi vil si at vi mener at det er uklokt at fora redigeres for å stenge ute upopulære meninger, og dette gjøres i stor skal av f.eks. Dagbladet.

Ang pkt 2) Ni profilerte kvinner forteller sine historier om en hverdag fylt med draps- og seksualtrusler, sjikane og hatmeldinger. Prisen for å mene noe i det offentlige er for mange av kvinnene så høy at de har valgt å tie. Dette er et av svært mange eksempler.

Slike ting er forferdelig ille. Men problemet er ikke Internett. Internett er en kanal som gjør at slike ting lettere kommer frem, men Internett er ikke årsaken til at slikt skjer. Det er helt uholdbart å kreve regulering av Internett for å forhindre eller redusere slikt.

At slike ting forekommer i stor skala viser tydelig at det er noe alvorlig galt med kulturen. Uansett hvor sunn kulturen er så vil det finnes noen individer som holder på med slikt, men dette er i dag et omfattende fenomen, og da er problemet også kulturelt.

Enkelte aviser bruker nok forekomsten av den type trakasserende innlegg som påskudd for å slette diskusjonstråder som domineres av meninger eliten ikke liker, og dette er meget kritikkverdig. På den annen side er det svært ressurskrevende å redigere innlegg som har en upassende form; da er det enklere å slette eller stenge hele tråder.

At slike ting skjer i stort omfang kommer av grunnleggende holdninger som relativisme, ansvarsløshet, ettergivenhet overfor dårlig oppførsel, etc. Problemet er å finne i slike utbredte holdninger, og den type oppførsel vil finnes i stort omfang så lenge disse grunnideene dominerer i kulturen.

Løsningen på problemet er altså ikke å regulere Internett (som antagelig også vil være helt umulig) - dette er kun å forsøke å ta seg av et symptom, løsningen er å skifte ut disse dominerende ideene med verdier som rasjonalitet, ansvar, å ikke være tolerant overfor dårlig oppførsel, osv. Men en slik omlegging er en del av et enormt kulturskifte, og vil ikke kunne skje på kort tid. Inntil dette kan skje - hvis det vil skje - må vi nok leve med den type ekle uttrykk i lang tid.

DLF støtter altså et fortsatt fritt Internett – et Internett hvor eiendomsretten skal gjelde fullt ut - og går imot alle statlige reguleringer. Internett er da ikke et anarki, og at det ikke finnes en sentral myndighet som har kontroll over hva som blir gjort eller sies synes vi er en god ting. At Internett er en kanal hvor vanlige folk kan gi uttrykk for sine meninger og når et stort publikum synes vi også er en god ting – og vi sier dette selv om de meningene som kommer til uttrykk som regel står svært langt fra DLFs meninger.

.
.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Internett-er-et-anarki-7036768.ht...

http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10120642

https://www.document.no/2014/01/forhandssensur-av-hensyn-til-befolkninge...

http://www.tv2.no/nyheter/dokument2/slik-hetses-og-trues-disse-kvinnene-...