Jobbsøkende innvandrere

Avisene har i mange år fortalt at innvandrere har hatt problemer med å få jobb i Norge, og dette er utvilsomt korrekt, og det er svært beklagelig. Når en arbeidsgiver mottar en søknad fra en som ikke har et typisk norsk navn skjer det for ofte at søknaden havner nederst i bunken. Aftenposten har de siste dager fortalt om denne type saker, og har blant annet fortalt at enkelte innvandrere fjerne deler av sin utdannelse fra sine søknader og CVer fordi det tror at dette vil føre til at de lettere vil få innpass i en jobb.

Aftenposten forteller også at svært velutdannede mennesker med utenlandske navn ofte må ta til takke med enkle jobber som ikke krever noen utdannelse i det hele tatt. Ett eksempel fra artikkelen: NN, som kom fra Bangladesh til Norge for syv år siden, sitter i kassen i en taxfreebutikk med to mastergrader i baklommen.

Slike ting er svært tragisk. Arbeid er den sentrale delen av et menneskes liv, og det å ikke komme i arbeid, eller å have i en jobb som er helt annerledes enn det man er kvalifisert/utdannet for, er virkelig ille.

Men det kan være på et vis forståelige grunner til at arbeidsgivere ikke vil ansette utlendinger. Kanskje frykter de at en arbeidssøker med et utenlandsk navn ikke er god i norsk språk, kanskje at han ikke kjenner de kulturelle kodene som man bør kunne for å fungere godt i norsk samfunn og arbeidsliv, kanskje frykter han at søkeren ikke vil passe inn i arbeidslivet fordi han kanskje har en annen religion som krever andre bønnetider, andre feriedager, andre høytider, etc, kanskje kommer det ønske om fasteperioder, etc. Når man er klar over slike ting er det forståelig at arbeidsgivere bare vil unngå alle slike mulige problemer og gjør en mulig lang og komplisert prosess kort og enkel og bare ansetter en norsk nordmann fra Norge.

Man hva kan gjøres for at arbeidsgivere lettere skal kunne ansette utlendinger?

Vårt syn er at løsningen på slike problemer er at arbeidsmarkedet blir mer fleksibelt. I dag er det ofte slik at avtaler om en ansettelse ikke bare kan avtales mellom arbeidsgiver og arbeidssøker, avtalen må være i samsvar med et kolossalt antall regler og avtaler som er hjemlet både hos stat og fagforeninger. Slike avtaler regulerer lønn, arbeidstid og regler for oppsigelse, etc.

Men hvis f.eks. en med et utenlandskklingende navn sa følgende til en arbeidsgiver: «Jeg er den du trenger. Jeg er flink! Jeg kan det jobben krever! Ansett meg på prøve til lav lønn i en periode, og hvis du ikke er fornøyd etter en viss tid kan du si meg opp på dagen. Hvis du blir fornøyd så skal lønnen være ….» så er noe slikt ikke mulig å gjennomføre i dagens arbeidsliv.

Men det er slike ordninger som kan få flere inn i arbeidslivet.

Organisering av arbeidslivet i dag er slik at det stenger folk ute fra jobbmarkedet. Dels kan noen lønningene være for høye, noe som fører til redusert etterspørsel etter arbeidskraft (en grunn til at lønningene er høye er et høyt skattenivå). Et annet forhold er som nevnt at det er vanskelig å si opp folk. Dette fører til at arbeidsgivere kvier seg for å ansette folk - viser det seg at han ikke fungerer i jobben kan det være svært vanskelig å bli kvit ham. Et annet aspekt er at offentlige støtteordninger til folk som ikke jobber kan være så generøse at i enkelte tilfeller kan man få omtrent samme inntekt ved å gå på trygd som man får ved å ta en enkel jobb. Også slike ting er med på å holde enkelte ute av arbeidslivet. Det er altså mange elementer i dagens politikk som stenger folk ute fra jobbene.

DLFs syn er at det er ille at arbeidsføre mennesker ikke kommer i jobb. En stor del av skylden for dette er å finne i det gjennomregulerte arbeidsmarkedet. En deregulering og liberalisering vil gjøre problemet svært mye mindre.

Og en ting til slutt: Produktivt arbeid består i å skape verdier. Jo flere som er i arbeid, jo større blir produksjonen og dermed velstanden. Å ha en organisering som stenger et betydelig antall mennesker ute fra arbeidslivet gjør at velstanden er lavere enn den ellers ille ha vært – en liberalisering av en type som kort skissert ovenfor vil derfor føre til at velstanden i samfunnet vil øke.

.
.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/okonomi/Fjerner-mastergrad-fra-CV-en-for-a-sli...