Det er selvsagt alt for tidlig å felle noen dom over hvorvidt den nye regjeringen vil legge om kursen i forhold til den avgåtte sosialist-regjeringen, det får vente til etter at de har lagt frem sitt budsjettforslag for 2015. Men i de siste par uker har noen regjeringsmedlemmer kommet med utspill som antyder litt om hvor det bærer.

F.eks. har utenriksminister Børge Brende reelt sett sagt at han vil føre den samme politikk mht. u-hjelp som SV ville ha ført. - Jeg kan slutte meg til hvert eneste ord av det jeg har sett Erik Solheim (SV) si om utviklingspolitikk de siste årene.
Det sier utenriksminister Børge Brende (H) til Adresseavisen. Brende sier hans bistandspolitikk vil ligge nærmere Sosialistisk Venstreparti enn Fremskrittspartiet. I år skal Brende dele ut 31 milliarder bistandskroner.

Dette lover ikke bra. En innsiktsfull sjel har sagt at statlig u-hjelp består i å ta penger fra de fattige i de rike land og gi dem til de rike i fattige land.

U-hjelp er skadelig; den går med til å bygge opp lokale byråkratier i mottakerlandene, den konkurrerer ut lokalt næringsliv, og den fremmer korrupsjon. Videre, undersøkelser viser at land som har mottatt u-hjelp i det store og hele klarer seg dårligere enn land som ikke har mottatt u-hjelp.

U-hjelps-tilhengerne svarer på dette som regel kun ved å si at man da bare må kontrollere enda mer - som igjen i beste fall vil føre til enda mer byråkrati, men som sannsynligvis også vil føre til at de negative virkningene av u-hjelpen blir enda større …

Vi er absolutt for at de fattige landene skal øke sin velstand, men det eneste som kan føre til dette er respekt for eiendomsretten, et effektivt rettsapparat som beskytter eiendomsretten, og den frihandel som følger av respekt for eiendomsretten.

Apropos byråkrati, to statsråder fra FrP har uttalt at de er overrasket over hvor effektive og profesjonelle byråkratene er. Her er statsråd Horne:
Overrasket. - Jeg har ikke vært klar over hvor profesjonelt embetsverket er før nå. Fra dag én er jeg blitt møtt med positivitet, nysgjerrighet og høy grad av profesjonalitet, i det eneste departementet som gikk fra å være styrt av SV-ere til Frp-ere, sier Horne.

Finansminister Siv Jensen har også sagt noe tilsvarende.

Det tyder på dårlig politisk fingerspitzengefühl at FrPs toppfolk uttrykker overraskelse over dette, de burde ha visst at byråkratene er smarte, velutdannede, profesjonelle folk som setter sin ære i å gjøre den jobben de er satt til så godt som de kan.

Vi skal ikke si at FrPerne har trodd at byråkratene bruker sin dag til å drikke kaffe, prate med kollegaer, lese avisen, surfe på nettet, administrere sin fritid, trenere viktige saker, etc. Men det virker som om de virkelig har trodd at byråkratene kunne få sakene unna raskere enn de har gjort. Skrekkeksemplet er den ønskede strengingen av Grubbegata, en sak som vandret rundt i byråkratiet i innpå ti år uten at det kom til noe vedtak. Man kan diskutere hvem som har skylden – var det Oslo kommune? Var det stabssjefen hos statsministeren? Var det kommunaldepartementet? - men en slik uklarhet sier jo også sitt. Vi skal dog ikke ta dette opp her.

Men byråkrati er en nødvendig del av en statsadministrasjon, og av en statsstyrt økonomi, og jo større staten er, jo mer byråkrati blir det. Beslutninger om bruk av ressurser må fattes. I et fritt system er ressursene (bortsett fra militærbaser, politistasjoner, etc.) eid av private, og eieren bestemmer hvordan de skal brukes og utnyttes. Men i en statsstyrt økonomi er det politikerne som bestemmer, dvs. de lager lover, forskrifter og rundskriv som skal være grunnlaget for beslutninger som disponerer alt som ikke er eid av staten og av alle pengene staten har tatt fra borgerne. Og slike regler blir kompliserte – politikerne har mange pressgrupper å ta hensyn til - og derfor blir saksbehandlingen komplisert og behandlingstiden langvarig. Det er byråkratene som foretar denne saksbehandlingen, enten ved å utarbeide og forelegge alternative forslag til besluttende organer, eller ved å treffe beslutninger i samsvar med regler som politikerne har bestemt. Disse reglene er altså kompliserte, og det er derfor saksbehandlingstiden som regel tar svært lang tid.

Kommunal– og moderniseringsminister Sanner sier faktisk dette: - Skyld ikke på byråkratene! - Dersom offentlige tjenester er for dårlige, er det politikernes skyld, slår Jan Tore Sanner fast.

Kort sagt så jobber byråkratene hardt, men de utfører jobber som i det store og hele er helt unyttig: det de gjør er i beste fall å flytte på verdier andre har skapt, de skaper ikke verdier.

I et fritt system, et system hvor den private eiendomsretten gjelder, der vil beslutninger bli tatt så raskt som eieren ønsker, det er ingen statlige reguleringer å forholde seg til: den eneste restriksjon er at man ikke kan krenke andres eiendomsrett.

Så jo større staten er, jo større blir byråkratiet. Byråkrati, som fører til at det ofte tar lang tid å fatte beslutninger, hører derfor intimt sammen med velferdsstaten. Det er last umulig å redusere sendrektigheten i offentlig administrasjon samtidig som man beholder velferdsstaten. Og hva er signalene her mht. reduksjon av byråkrati, som altså bare kan skje ved at man overfører oppgaver fra det offentlige til private?

Statsråd Jan Tore Sanner har sagt at Veksten i antallet offentlig ansatte vil fortsette under den nye regjeringen.

Nå er ikke alle disse offentlig ansatte byråkrater, også lærere, leger, sykepleiere, bibliotekarer, m.fl. er offentlig ansatte – og disse utfører selvsagt produktive og verdiskapende jobber, men disse tar seg av oppgaver som burde og kunne være private.

Så byråkratiet vil bare øke under den nye regjeringen. Vi husker Høyre gamle slagord: Vi skal ikke styre mindre [enn sosialistene], vi skal styre bedre. Det er enkelt å forstå at dette er en umulig oppgave.

Man det er faktisk enkelte positive ting: arveavgiften er fjernet, og statsminister Erna Solberg nevnte ikke klimaet i sin nyttårstale. Men hun og klima- og miljøminister Tine Sundtoft, som vi heldigvis ikke har sett noe til eller hørt noe fra i de siste, har tidligere sagt at de anser klimapolitikk, dvs. å legge avgifter på verdiskapning og produksjon, dvs. å legge hindringer i veien for velstandsøkning, er viktig for dem.

Så det ser ikke ut til at vi kommer til å få et merkbart linjeskifte i riktig retning fra den nye regjeringen, snarere tvert imot. Men vi vil vente med en endelig dom til budsjettforslaget for 2015 kommer.
.
.
.
.
.
.

http://stemdlf.no/node/5486

http://www.dagbladet.no/2013/12/31/nyheter/samfunn/politikk/innenriks/ho...

http://www.dagsavisen.no/samfunn/varsler-flere-offentlig-ansatte/

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3733834.ece

http://www.idunn.no/file/ci/54904534/ip_2005_0203_debatt_u-hjelp_en_feil...

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=101...