Folkets dom: Nei til søndagsåpne butikker. VIL HA STENGTE BUTIKKER: Folk flest ønsker ikke søndagsåpne butikker

Det går fram av en spørreundersøkelse Ipsos MMI har gjennomført for Dagbladet. Den viser nemlig at hele 58 prosent er imot regjeringens ønske om å innføre søndagsåpne butikker, bare 26 prosent er for.

Dette leser vi i Dagbladet, og dette er vel greit nok – så langt som det rekker. Men det er svært vanlig å trekke den slags resultater lenger enn det er dekning for; noen tolker dette som et argument for å forby butikker å holde åpent på søndager.

Mot slutten av Dagbladets artikkel finner vi følgene: Johnny Ingebrigtsen (SV), som sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomité, mener Høyre forregner seg på søndagsåpne butikker, … - Målingen viser jo at folk flest [ikke vil ha søndagsåpne butikker]. Da er det lov for regjeringen [som ønsker å tillate butikker å holde åpnet på søndager], å ta til vettet, legger han til.

På spørsmål om hvorfor regjeringen ønsker å innføre søndagsåpne butikker mot folkets vilje, svarer fra kultur- og kirkeminister Thorhild Widvey (H), som vil ha ansvaret for den nødvendige lovendringen: - Vi skal arbeide sammen med partene i arbeidslivet om dette, det sier vi også i regjeringens plattform. Vi må komme tilbake til saken når denne prosessen er kommet lenger.

Det er altså klart at et flertall – nesten 60 % - ikke ønsker søndagsåpne butikker, og både Dagbladet og SV betrakter dette som et godt argument for å forby butikker å holde åpnet på søndager.

Men hvorfor det? Hvorfor skal det være slik at dersom et flertall mener noe så skal dette være bindende for alle?

DLFs syn er at hver enkelt bør gjøre seg opp sin mening og handle slik han finner riktig med seg og sitt – dersom en person eier en butikk og han ønsker å holde den åpent på søndager så bør han få lov til det, ønsker han å holde stengt på søndager bør han få lov til det. Dersom en annen person ønsker å arbeide på søndager bør han få lov til det. Ønsker han det ikke bør han få lov til å ta seg fri. Dersom han ønsker å handle på søndager bør han få lov til det, ønsker han det ikke bør han få la være.

Hvorfor er det slik at det som et flertall måtte lande på skal være bindende på alle? Hvorfor skal det være slik at dersom 60 % mener at butikker ikke bør være åpne på søndager så skal alle rette seg etter dette? Hvorfor skal da han som vil holde sin butikk åpne skal ikke få lov til det, hvorfor skal de som vil jobbe på søndager får ikke lov til det, hvorfor skal de som vil handle på søndager ikke få lov til det?

Det som er det grunnleggende her er at de som ønsker å hindre et mindretall i å gjøre de synes er riktig, de har ingen respekt for andre mennesker, de har ingen respekt for at de kan ha andre holdninger, andre preferanser, andre meninger enn dem selv.

Det som ligger til grunn for ønsket om forbud mot noe bare fordi et flertall ønsker dette, er kollektivisme, det syn at gruppen er det primære og at hver enkelt må rette seg etter det gruppen måtte finne på.

DLF er sterkt imot dette grunnsynet. DLF er et individualistisk parti, vi mener at enhver skal ha rett til å bestemme over seg og sitt så lenge han ikke krenker andres tilsvarende rett; det er dette som ligger i konstateringen av at DLF er «partiet for individuell frihet».

De aller fleste andre vil at et flertall skal avgjøre om butikker skal holde åpnet (og tilsvarende for en rekke andre problemstillinger). DLF vil at hver enkelt skal kunne avgjøre om han vil holde sin butikk åpen eller lukket, om han skal handle eller ikke, om han skal jobbe eller ta seg fri – og dette skal gjelde alle dager.

Vi mener at dette er det eneste som er forenlig med et sivilisert samfunn – alternativet er å sende politiet på de som selger brød og gulerøtter og broccoli og melk og smør på søndager.

DLF vil ikke følge folkets dom, vi mener at ethvert individ skal ha rett til å bestemme over seg og sitt, og dette står vi for uansett hva flertallet måtte lande på.

.
.
.
.
.

http://www.dagbladet.no/2013/11/17/nyheter/samfunn/innenriks/30360557/