Det ser ut til at DLD blir innført selv om kun to partier på Stortinget er for og de seks andre er imot. Et av de partiene som var sterkt imot var FrP, som nå sitter i regjeringen og som til og med har både justisministeren og samferdselsministeren.

Riktignok er de to partiene som er for DLD de to desidert største – Høyre og Ap - og siden Stortinget har vedtatt at DLD skal innføres er det kanskje naturlig at man bare retter seg etter det som er vedtatt. Men omkamper har jo skjedd før.

Men Hardware.no skriver at – Det blir ikke noen omkamp. Høyre er bundet av avtalen med Arbeiderpartiet, og Stortinget har truffet sitt vedtak. Direktivet skal innføres i Norge, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen …
Men burde det ikke bli en omkamp her?

Det er i dag noen få saker som er viktigere og alvorligere enn de fleste andre. Overvåking er en av disse. Og da tenker vi ikke på den legitime overvåkningen, hvor politiet overvåker bestemte personer eller grupper etter konkret mistanke om alvorlig kriminalitet i en begrenset periode etter kjennelse i en domstol, vi tenker på den stadig mer omfattende generelle overvåkningen av, vel, absolutt alle.

De siste måneders avsløringer av hva USAs myndigheter har gjort på dette feltet de siste årene er velkjente; de har til og med avlyttet ikke bare egne borgere i et kolossalt omfang, men også ledere i allierte land.
I Norge handler dette i første omgang om DLD.

Wikipedia skriver om DLD: Datalagringsdirektivet, ofte forkortet til DLD, er et kortnavn på EU-direktiv 2006/24/EF om lagring av abonnements-, lokaliserings- og trafikkdata. Direktivet ble vedtatt av EU i 2006, som en reaksjon på terrorangrepene i New York den 11. september 2001, i Madrid den 11. mars 2004 og i London den 7. juli 2005. Direktivets påbud om datalagring begrunnes med at de lagrede opplysningene kan benyttes til å bekjempe alvorlig kriminalitet.

I Norge ble DLD vedtatt av Stortinget den 4. april 2011. Det skulle etter planen tre i kraft 1. april 2012, men har blitt utsatt flere ganger. Samferdselsdepartementet ser nå for seg at lagringsplikten trer i kraft 1. januar 2015.

Direktivet er omstridt i flere land og har blitt kritisert for å være et urimelig inngrep i privatlivet. EU-domstolen i Luxembourg har i 2013 startet en vurdering av om direktivet er lovlig.

DLFs syn er at den enkelte borger har krav på frihet, og frihet er retten til å bestemme over seg og sitt. Dette innebærer retten til selv å bestemme hva man vil dele med hvem, det inkluderer altså fullt ut retten til å holde noe hemmelig, til selv å bestemme hva man vil dele med andre, og til selv å bestemme hva man vil la være offentlig tilgjengelig for alle andre. Dette gjelder også for bedrifter.

DLD er en alvorlig krenkelse av alt dette. DLD innebærer at private tilbydere innen telefoni og Internett blir pålagt å lagre abonnements-, lokaliserings- og trafikkdata, og at disse opplysningene skal være tilgengelige for det offentlige når de måtte ønske.

Så DLD innebærer at en rekke private opplysninger skal lagres (eksempel fra telefonien: det som skal lagres er ikke hva du sier, men slike ting som hvem du ringer og når og fra hvor, hvor lenge samtalen varte), og at private bedrifter pålegges å gjøre dette.

Nå er dette som justisministeren sier vedtatt i Stortinget, og en holdning om at man bare skal ta dette til etterretning virker kanskje grei nok for enkelte. Men som sitatet fra Wikipedia hevder, innføringen er blitt utsatt flere ganger, det er omstridt i flere land. Videre, avsløringen av hva USA har bedrevet har satt et fokus på denne problematikken som ikke var like fremtredende da DLD ble vedtatt i Stortinget, og nå sitter FrP, som hevder å forsvare enkeltmenneskets frihet og som var motstander av DLD, i regjering.

Da burde FrP ha vurdert å ta en omkamp. Eller de kunne ha trenert det i håp om at stemningen blir en annen, og at det da blir lettere å få tatt saken opp på nytt med forhåpentligvis et annet resultat.

Overvåkningen er nå blitt så omfattende, og så truende, at man bør bruke alle lovlige midler for å avvikle den eller i første omgang i hvert fall redusere den slik at omfanget kommer nærmere det nivå som er legitimt.

Etter vårt syn burde FrP på en eller annen måte tatt en slik omkamp. Dette handler om å beskytte enkeltmennesker mot en av de største trusler i vår tid. DLD er den viktigste symbolsaken for dette i Norge. Dette er en omkamp verd for et parti som ønsker å gi inntrykk av at det forsvarer enkeltmenneskets frihet.
.
.
.
.
.

.

http://www.hardware.no/artikler/frp-snur-nekter-a-kjempe-mot-datalagring...

http://stemdlf.no/node/5464