Det kommer stadig underlige utspill fra EU. Mest beryktet er vel pålegget om restriksjoner ang. krumningsradius for agurker – skulle en agurk kunne selges lovlig kunne dens krumningsradius ikke være for liten. Nå har enkelte EU-tilhengere hevdet at dette pålegget ikke var reelt, at det var en spøk, men det at en slik eventuell spøk av mange blir tatt på alvor sier vel også sitt.

I går skrev avisene om to nye utspill: EU angriper plastposen i nytt direktiv skriver VG, men de trøster oss med at det kommer ikke EU-forbud. Aftenposten skrev at EU vil ha færre watt i støvsugerne og spør om dette skyldes at hybelkaniner skal være en utrydningstruet art: Går europeiske hybelkaniner tryggere tider i møte?

Så i EU sitter det et kolossalt antall byråkrater, velutdannede, intelligente folk med høye lønninger, flotte kontorer med fete pensjoner i vente, og det de gjør er å komme med utspill om krumningsradius for agurker, plastposeavgifter og sugestyrken på støvsugere.

Nå kan man finne en slags god begrunnelse for slike utspill. Mht agurkene så vil krumingsradien påvirke antallet man kan plassere i standard emballasje, en avgift på plastposer vil øke prisen og dermed redusere forbruket, og en reduksjon av sugestyrken på støvsugere kan redusere strømforbruket.

Men er pålegg fra myndighetene en god måte å legge slike føringer på? Vi vet jo at slike statlige (eller overstatlige) pålegg svært ofte bommer på sine mål (se for eksempel lønninger, trygder/støtteordninger og arbeidsmiljølov som har ført til store skjevheter, dvs. arbeidsløshet i et kolossalt omfang), og at de, når de en gang er innført, er vanskelige eller umulige å endre. Dessuten blir de utredet og innført og fulgt opp av et stort antall velutdannede mennesker som da i det store og hele er fullstendig uproduktive.

Man kan som antydet si at det i enkelte tilfeller er en antydning til en god idé bak slike pålegg - å ha praktisk og standardisert kvantumsemballasje for grønnsaker, å spare olje/plast, å spare strøm - men kan det finnes bedre måter å gjennomføre denne type gode ideer på?

Ja, vi vil si det. Dersom man hadde hatt et system hvor eiendomsretten ble respektert (dvs. et system uten statlige restriksjoner på bruk eller produksjon eller handel eller prisfastsetting) og hvor alt skjedde frivillig, ville enhver aktør ta med i sin vurdering alt han kjente til når han inngikk en handel; han ville ta hensyn til alle andre priser, som igjen er å ta hensyn til alt han vet om den totale ressurssituasjonen.

I et slikt system vil priser gjenspeile den mengde ressurser, inkludert arbeid, som går med for å fremstille/produsere en vare. Da vil prisen variere i takt med den totale ressurssituasjon, og dersom det begynner å bli lite av noe vil prisen gå opp og forbruket vil gå ned, og det vil lønne seg å begynne å lete etter alternativer.

Men igjen, dette forutsetter respekt for eiendomsretten, og at alt skjer frivillig. Dette forutsetter altså et fritt marked og en fri prisfastsettelse.

Grunnen til at det kommer utspill av den typen EU og andre myndigheter stadig fremmer (og de vi har valgt ut er ferske og noe spesielle, men det flommer over av andre utspill som ikke er så opplagt komiske som disse og som er enda mer skadelige) er at det frie markedet er satt ut av spill, og at man derfor må styre på en annen måte.

Det er derfor det stadig kommer slik utspill: de automatiske tilpasninger som skjer i et fritt marked er satt ut av spill, og man styrer i stedet ved statlige (eller overstatlige) pålegg.

Men den automatiske styringen i et fritt marked er effektiv, tilpasser seg raskt endrede omstendigheter, og kommer automatisk inkludert i vurderinger som ellers må gjøres av de som er involvert i en handel. Alternativet er pålegg fra myndigheter som er trege, omstendelige, som ofte bommer, og som er vanskelige å endre.

Det ene har man i det frie marked i et kapitalistisk system, de andre har man i et sosialdemokratisk system som stadig krever flere lover, flere byråkrater, osv.

Dessverre ser det ut til at folk flest foretrekker det stadig mer byråkratiske systemet – uten å ville innse at det stadig vil bli mer og mer byråkratisk. Og dette er et system som da i stadig større grad nødvendigvis må legge hindringer på all produktiv virksomhet.

Og derfor vil velstanden gå ned i sosialdemokratiske systemer, dvs. i velferdsstater, mens den går opp i frie systemer, dvs. i kapitalistiske samfunn.

.
.
.
.
..

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/eu/artikkel.php?artid=10144854

http://www.aftenposten.no/okonomi/EU-vil-ha-mindre-kraft-i-stovsugerne-7...