Kina vil selv løse striden med Taiwan. Kinas president Xi Jinping setter seg som mål å løse striden med Taiwan og oppnå avtale om gjenforening i løpet av sine 10 år ved makten. Dette leser vi i Aftenposten i dag.

Bakgrunnen er at Kina har betraktet Taiwan som en del av Kina, men en del som de er blitt frastjålet og vil ha tilbake. Historien er som følger:

Borgerkrigen i Kina på slutten av 40-tallet endte med at kommunistene under ledelse av Mao Tse-Tung gikk seirende ut av konflikten, og at motstanderne, nasjonalistene under ledelse av Chiang Kai Shek, flyktet til øya Taiwan (som også har gått under navnet Formosa), og etablerte der sin egen nasjon. Nasjonalistene betraktet sin regjering som den eneste legitime kinesiske regjering, de mente at kommunistregimet i Peking var illegitimt, og at det bare var et tidsspørsmål før nasjonalistene fikk frigjort fastlands-Kina fra kommunismen. Nasjonalistregimet var alltid en nær alliert av USA, og er det fortsatt.

I de først årene etter borgerkrigen var det Nasjonalist-Kina som representerte Kina i f.eks. FN. Men etter hvert minket Vestens motstand mot kommunismen og på 70-tallet ble Nasjonalist-Kina sparket ut av FN og lignende organer og kommunist-Kina overtok de plassene som Nasjonalist-Kina ble fratatt. Til tross for dette har Taiwan fungert som et eget land med en egen nasjonalforsamling, egen regjering, etc. Fastlands-Kina valgte altså kommunismens vei, mens Taiwan valgte en mer fri økonomi. Resultatet ble som man kunne forvente: Fastlands-Kina endte i undertrykkelse, fattigdom og elendighet, mens på Taiwan økte velstanden og friheten jevnt og trutt.

Men regimet på fastlandet har hele tiden hatt et ønske om å ta tilbake Formosa/Taiwan, dvs. å innlemme Taiwan i Kina. Det har opp gjennom årene etter borgerkrigen stadig komme ulike typer trusler fra Kina om på en eller annen måte ta tilbake Taiwan, men USA har bokstavelig talt med kanon-båter sørget for å vise Kina at dersom de gikk til invasjon eller på annen måte innledet en krig mot Taiwan så ville USA støtte Taiwan.

Kina praktiserte i mange år en full boikott av Taiwan; det var ingen handel mellom de to landene, det var ikke mulig å reise mellom disse landene, atlas i Kina viser at Taiwan kun var en del av Kina, dersom Taiwan var nevnt eller omtalt så ble det beskrevet som okkupert område, etc.

Som sagt hadde Taiwan hele tiden en relativt fri økonomi, mens i Kina valgte lederne etter Maos død å liberalisere økonomien, dette fordi de ins¨at kommunismen betød evig fattigdom. Denne liberaliseringen førte til en velstandsøkning for Kinas befolkning (men det går sakte; det tar nødvendigvis noe tid å øke velstanden for innpå to milliarder mennesker). Etter hvert ble også forholdet til Taiwan myket opp: handel ble mulig, det ble mulig å reise mellom disse landene - skjønt i Kina omtales ikke Taiwan som et land, kun som er territorium.

Så hva skjer nå? Aftenposten forteller: En rekke økonomiske og kulturelle traktater har de senere årene bidratt til at forbindelsene mellom Peking og Taipei [hovedstaden på Taiwan] nå er bedre enn noen gang siden borgerkrigen. Men mulighetene for politiske samtaler med kommunistpartiet med sikte på gjenforening er og forblir kontroversielt i det demokratisk styrte Taiwan, påpeker Hongkong-avisen South China Morning Post (SCMP).

Vårt syn er at alle mennesker bør kunne bestemme over seg og sitt, dvs. vi går inn for full individuell frihet, og dette gjelder alle uansett om de bor på Taiwan eller i Kina eller andre steder. Men hvordan skal dette gjennomføres i praksis? Det bør gjennomføres i praksis kun ved at begrensninger i frihet fjernes, dvs. myndighetene i begge land bør gradvis bygge ned de offentlige begrensinger på individuell frihet som finnes i de landenes lovverk. Noe annet er det ikke nødvendig å gjøre, man trenger ikke noen traktater eller noe avtaler eller noen konvensjoner; det er bare for myndighetene i Peking og myndighetene i Taipei å redusere skattenivå, å avvikle begrensninger på produksjon og verdiskapning, å fjerne begrensninger på handel i landet og mellom land, fjerne begrensinger på private tilbud på alle områder, å avvikle offentlige tilbud på alle områder unntatt de legitime (politi, rettsapparat, det militære) - da vil alle problemer/som skyldes at det er to ulike land, løses.

Dette er det eneste som skal til.

Man har i alle år snakket om at Kina kunne ta over Taiwan. Men det som har skjedd eller er i ferd med å skje, er det motsatte: siden Kina har liberalisert så kan man si at det er Taiwan som har overtatt Kina.

Og dette er som sagt veien å gå: her (og alle andre steder) bør den individuelle friheten økes, og da vil alle kunne arbeide skape, handle, reise - akkurat så mye de vil, og det vil ikke være noen begrensinger på dette. Om det sitter en regjering i Taipei som går inn for dette, og en annen regjering i Peking som går inn for det samme, så spiller landegrenser og konvensjoner og traktater ingen ting, det er frihet som er viktig og formaliteter spiller liten eller ingen rolle.
.
.
.
.
.
..

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-vil-selv-lose-striden-med-T...