Vinner valget uansett er Aftenpostens overskrift i går (papiravisen 13/8) på en artikkel om frivillighets-Norge og dets skjebne etter valget: Kulturskoler, korps, kor ... og frivillighet er satsingsområder for opposisjonen, som det er det for den sittende regjeringen.
Dette sier noe om hvor enige alle de store partiene er. Dette – stort sett ikke-lønnet kulturarbeid – er noe som alle de store partiene vil bruke penger på.
Vi i DLF synes absolutt at slike aktiviteter av den typen som nevnt over er meget verdifulle, men vi synes også at det er andre aktiviteter som kan være like verdifulle for de som utøver dem, men som ikke omfattes av de statlige støtteordningene.
Når staten velger ut noen områder og satser på dem, dvs. gir penger til dem, så betyr dette at penger er tatt fra hele befolkningen blir gitt til de som utfører visse utvalgte aktiviteter, mens de som driver andre aktiviteter ikke vil motta tilsvarende støtte.
Dette betyr at de som driver med aktiviteter A, B, og C får støtte, mens de som driver D, E og F, ikke får støtte.
Skal du motta støtte, dvs. skal du delta i en organisert virksomhet som får noe støtte av staten (til å betale ledere og kursholdere, til å leie lokaler, til å reise på kurs og konferanser, etc.) så må du delta i noen av utvalgte aktiviteter. Dersom du deltar i noe som staten ikke gir støtte til må du og de andre deltagerne selv finansiere hele aktiviteten av det dere har igjen etter at skatten er betalt.
Dette betyr at staten favoriserer noen aktiviteter og lar alle borgerne være med på å finansiere dette; også de som vil foretrekke andre typer aktiviteter vil være med på å betale for aktiviteter de ikke deltar i og har liten interesse for.
Dette er det samme som om staten sier følgende: Vi tar mesteparten av det du tjener inn i skatter og avgifter. Dersom du driver med aktiviteter som vi liker så skal du få noe av dette igjen ved at vi subsidierer noen av kostandene dine, men driver med ting staten ikke liker får du ingenting!
Som vi ser av sitatet fra Aftenposten gjengitt over så er alle partiene på Stortinget, både de rødgrønne og den såkalte opposisjonen, enige om dette. DLF har et annet syn. Vi synes det er galt at staten skal favorisere noen typer fritidsaktiviteter, vi synes at staten skal behandle alle likt. Vi vil derfor at staten ikke skal støtte noen typer kulturaktiviteter, vi synes at de pengene som staten har tatt inn for å bruke til slikt skal gis tilbake til de som pengene er tatt i fra, dvs. til skattebetalerne. Da kan hver enkelt skattebetaler/borger bruke disse pengene på akkurat den type kulturuttrykk han eller hun måtte ønske - eller på hva som helst annet han eller hun måtte ha lyst til.
Det er kun dette synet som innebærer respekt for den enkelte og den enkeltes rett til å styre sitt eget liv. Og det er kun DLF som har dette standpunktet.