Omfanget av USAs overvåkning, av ... ja ..., alt og alle, både egne og andre lands borgere, andre lands regjeringsmedlemmer og byråkrater, o.l., har antagelig overrasket et de fleste. En kommentator i Aftenposten skriver det slik:

Selv om Europa og Amerika nå døser inn i feriemodus, blir det stadig klarere at IT-mannen Edward Snowdens avsløringer har vært et sjokk for politiske toppledere – ikke fordi metodene var ukjente, men fordi omfanget er så enormt. Må vi tenke politikk på ny, noe verden ble tvunget til å gjøre etter atombomben, det forrige store teknologiske gjennombrudd? Slike spørsmål stilles nå.

Bør den evige balansegang mellom frihet og trygghet – sikkerhet, sier vi i dag – tilpasses en tid der plutselig terror har avløst de klassiske krigene, som etter hvert fikk sin krigens folkerett? Vi blir minnet om at for 400 år siden ble havenes frihet sikret gjennom en helt ny folkerett.

En del av USAs politikk har vært å lede praktisk talt alle datastrømmer gjennom amerikanske selskaper som Google, Microsoft, Facebook, Yahoo. Og det har amerikanerne stort sett klart. Dermed er det mulig for USA å sjekke en e-post mellom meg og min nabo midt i Oslo.

Vi ser at det USA som vi nå ofte får høre er i politisk nedgang, i virkeligheten sitter med et verdensomspennende digitalt hegemoni. Og bruker det gjennom National Security Agency (NSA) ved Fort Meade i utkanten av Washington med bygninger fire ganger så store som Kongressen og 17 000 parkeringsplasser.

Men egentlig burde dette ikke overraske. Myndighetene får stadig større behov for å vite mest mulig om sine borgeres handlinger. Hvorfor det er slik skal vi komme tilbake til, men først skal vi kort forklare DLFs syn.

DLFs syn er at myndighetene skal kunne overvåke bestemte individer eller grupper dersom det finnes en begrunnet mistanke om at vedkommende planlegger eller er involvert i alvorlig reell kriminalitet. Slik overvåkning skal kunne skje kun etter vedtak i domstol, og den skal bare kunne skje i en begrenset periode (en forlengelse vil kreve ny domstolsbehandling).

Nå er det slik at myndighetene nærmest uten videre kan overvåke alt og alle til enhver tid. Dette er da noe som er stikk i strid med det som DLF står for.

Til den vanlige innvendingen mot DLFs syn om at den som intet har å skjule intet har å frykte, er vårt svar at det alltid bør være opp til den enkelte å bestemme hvem han vil dele hva med. Det skal ikke være slik at man, når man skal dele utvalgt informasjon med noen utvalgte venner i en mail eller i en telefonsamtale, også deler det med (ansatte i) PST og/eller NSA.

Ang USAs overvåkning av oss i andre land enn USA så har vi ingen (juridiske) krav overfor amerikanske myndigheter. Men vi har krav overfor våre egne myndigheter: våre myndigheters oppgave er å beskytte oss og vår frihet, også mot f.eks. amerikansk overvåkning. Under nåværende ordning er det antagelig lite å hente; myndighetene i dag gjør lite av det de skal gjøre, de gjør mye som de ikke skal gjøre, og alt de gjør gjør de dårlig. Noe av det de legger minst vekt på er å beskytte borgernes frihet.

Men tilbake til et hovedpoeng: hvorfor trenger myndighetene så mye informasjon om oss? Det er fordi vi ikke er et fritt samfunn, det er fordi mye er forbudt og det er fordi myndighetene skal ha mye av det vi tjener - og skal myndighetene ha mye av det vi tjener vil alltid noen forske å lure seg unna og da trenges overvåkning for å ta unnalurerne.

Ett konkret, ferskt eksempel fra Norge: en mann hadde arvet noen penger og kjøpe kjøleskap, komfyr og noe annet og han betalte kontant, ca 80 000 kr. Forretningen ringte da umiddelbart til politiet – det kunne jo være svarte penger! – og politiet reagerte meget raskt og sendte en patrulje hjem til mannen og foretok ransakning hjemme hos ham. (Dette skyldes ikke elektronisk overvåkning, men forretningens personale fungerte som overvåkere/angivere.)

Andre temaer som kan begrunne overvåkningen enn mistanke om svart arbeid: bruk av andre medisiner enn de som er tillatt av myndighetene, bruk av andre rusmidler enn de som er tillatt og avgiftsbelagt av myndighetene, passering av landegrenser i strid med de regler myndighetene har vedtatt (såkalt «menneskehandel»), å ha sex på andre betingelser enn myndighetene har definert, å jobbe uten å gi en stor del av lønnen til myndighetene, å misbruke offentlige støtte- og trygdeordninger, osv.

Så det er fravær av frihet, og regulering av menneskers handlinger og adferd, som gir myndighetenes reelle begrunnelse for behovet for overvåkning.

Når legger myndighetene naturlig nok ikke størst vekt på slike ting når de argumenterer for overvåking, de argumentere med behovet får å avdekketerrorisme, misbruk av barn, og annen alvorlig kriminalitet, og i slike tilfeller støtter DLF at overvåkning blir brukt. Men forankringen må i så fall være slik som vi har beskrevet over.

La oss oppsummere ved å si at omfattende overvåking er begrunnet i mangel på frihet og den meget omfattende reguleringen av menneskers frivillige handlinger. Det som kan virkelig redusere overvåkingen er en kraftig økning i individet frihet. Men det er ikke mange som støtter dette, dessverre.
.
.
.
.
.
.

http://www.na24.no/article3659372.ece

http://www.na24.no/article3659372.ece

http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-kontant-for-PC-og-TV_-fikk-politiet...