Neda – et offer for velferdsstaten

Vi føler det nesten som om vi kjenner 12 år gamle Neda. Vi har sett bilder av henne, vi har sett og hørt henne på TV, og vi føler med henne. For noen dager siden ble hun sendt ut av Norge etter å ha bodd her i 10 år. Hun ble sendt tilbake til sitt hjemland Jordan, et hjemland hun overhodet ikke kjenner, og dette skjedde etter at, som VG beskriver det, Politiet knuste døra midt på natta i hennes hjem for å hente henne og familien og sende dem ut.

Bakgrunnen er at hennes familie kom til Norge for 10 år siden og at de løy om sin bakgrunn i prosessen som skulle gi dem opphold i Norge. I enkelte slike tilfeller er myndighetene strenge, og familien fikk avslag og skulle bli sendt tilbake. Men det kan ta tid før slik tilbakesendelse skjer, dette fordi det i systemet ligger en del ankemuligheter etc., muligheter som gjør at det kan ta svært lang tid – i dette tilfellet hele ti år! – før et endelig vedtak foreligger.

Selvsagt kan man si at det er familien som har ansvaret for at Neda er kommet i denne umulige sitasjonen, i og med at de løy til norske myndigheter, men dette hjelper ikke på Nedas situasjon. Jordan er noe annerledes enn Norge, og å måtte bosette seg i Jordan etter at man har bodd ti år i Norge må være en kolossalt vanskelig overgang.

Men hvorfor skjer dette? Hvorfor måte Neda og hennes familie sendes tilbake? Norge er en velferdsstat, og dette innebærer at alle som oppholder seg lovlig har rett til å motta en rekke goder – skole, helsetilbud, i noen tilfeller bolig, trygder, etc. etc. – fra det offentlige. Dette innebærer kolossale utgifter, og derfor må ansvarlige regjeringer spare der hvor de kan. Et av forsøkene på å spare er å redusere eller begrense innvandringen (vi bruke innvandring som betegnelse for alle de som kommer uansett grunn; det kan være flyktninger, det kan være personer som får opphold på humanitært grunnlag, de kan være kvoteflyktninger, det kan være personer som kommer pga. familiegjenforening, osv.)

Dersom en kommer hit som innvandrer og lyver om årsaken, så er myndighetene ofte strenge mht. å sende dem tilbake. Det er dette som er skjedd i Nedas tilfelle, foreldrene løy, og familien sendes tilbake.

Men som man ser så er det de store kostnader som er årsaken til denne politikken. Dersom de som kom hit ikke hadde fått så mye av det offentlige ville de som kom hit ikke vært det problem de i en del tilfeller visstnok skal være i dag.

Dersom man hadde organisert samfunnet på en annen måte, f.eks. slik at de som kom ikke hadde noe krav på å få noe fra det offentlige (unntatt beskyttelse mot kriminalitet), ville det ikke være noe behov for å sende Neda tilbake.

DLF mener at man ikke skal ha rett til noe fra det offentlige (unntatt beskyttelse mot kriminalitet), og da vil det ikke være noen kostander ved å la folk som ønsker å arbeide komme hit. Men dette forutsetter en annen samfunnsmodell enn den vi har i dag.

Hva vil DLF støtte i dag? Vi ville latt Neda bli. Det er selvsagt en konflikt mellom innvandring og velferdsstaten, men siden det er velferdsstaten som krenker friheten, og ikke innvandringen, så ville vi latt Neda bli. Slike problem løses ved å redusere velferdsstaten, ikke ved å sende 12-årige jenter til land de ikke kjenner.

Man la oss kort si noe om et par andre grupper og deres synspunkter på slike saker. Noen vil ha velferdsstat og at alle som vil skal kunne komme hit og motta alle mulige goder på det offentliges, dvs. skattebetalernes, bekostning. Dette er et nokså utbredt, men selvsagt et helt umulig standpunkt. De som mener dette må mangle enten elementære regnekunnskaper eller enhver form for virkelighetskontakt – dette fordi en slik ordning er det ikke mulig å finansiere.

Det andre synet går ut på at vi skal ha en velferdsstat, og tillate noen få utvalgte å komme. Det er dette synet som regjeringen har. Men dette synet innebærer ofte store urettferdighet, som f.eks. at Neda må sendes ut, mens andre, som f.eks. Maria Amelie, får bli. Vi synes ikke dette er et godt standpunkt.

DLFs syn er at vi ikke bør ha et system hvor alle har krav på en mengde goder «gratis» fra det offentlige, og at alle som kommer hit og ønsker å forsørge seg og sine ved ærlig arbeid bør få bli.

.
.
.
.
.
.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10104012