«Statsstøtte på 15 mill. til mykporno»

Overskriften har vi hentet fra en ofte ganske god aviskommentator.

Nå må man ikke bli overrasket over at staten støtter porno; det har den visstnok gjort tidligere; og vi tenker da ikke på NRKs fjernsynsteater eller på enkelte norske spillefilmer; det vi tenker på er at vi mener å huske at det antagelig ekstremt kjedelige tidsskriftet Cupido for noen år siden visstnok fikk støtte for å etablere seg i enkelte andre land; Cupido fikk altså eksportstøtte.

Det som er kommentatorens poeng er følgende: Null moms gir 15 millioner kroner i statsstøtte til husmorpornobøkene «Fifty Shades of Grey».

Som kjent er bøker, alle bøker uansett innhold, fritatt for moms i Norge, og kommentatoren sier at dette er en statsstøtte. Når det så blir utgitt enkelte bøker med et påstått pornografisk innhold så er dette statsstøtte til porno.

Det er viktig å bruke ord/begreper på en korrekt og presis måte. Begreper er abstraksjoner som vi har i bevisstheten, og de refererer til ting ute i virkeligheten; dvs. det er dette de bør gjøre, men enkelte begreper refererer ikke til noe som eksisterer, men til fantasifigurer («enhjørning», «spøkelse», «gud», etc.) eller misforståelser og feil («flogiston»).

En presis betydning av «statsstøtte» er da at «man får penger av staten for å oppfylle visse betingelser og krav som staten har fastsatt».

Men i dette tilfellet er den påståtte statsstøtten ikke noe man får fra staten, det som skjer er at man ikke betaler moms. Det som skjer er altså at staten IKKE krever inn moms. Det kommentatoren sier er at det at staten ikke tar er det samme som at den gir. Og dette blir helt feil; en slik språkbruk skaper uklarheter både i kommunikasjon og forståelse.

Dessverre er en slik språkbruk blitt mer og mer vanlig. Enkelte journalister og politikere beskriver f.eks. forslag om skattelettelser som om forslagsstilleren skal bruke penger; å gi f.eks. 10 mrd kr i skattelettelse er da altså ifølge disse å bruke 10 mrd kr! Men dette er jo ikke å bruke penger, det er å la skattebetalerne få beholde 10 mrd mer av deres egne penger.

Eller: når man foreslår å kutte en støtteordning (å kutte f.eks. 5 mrd kr til bønder) blir dette fremstilt som om man tar 5 mrd kr fra bøndene. Også dette blir helt feil, det som skjer er at staten gir dem mindre penger, og dette er ikke å ta noe fra dem.

Man kan oppsummer den altfor utbredte språkbruken slik: «Å ikke ta er å gi, og å ikke gi er å ta». Dette er som man ser å snu betydningen av disse ordene opp ned. Det burde være enkelt å se at dette er helt feil. Det som er korrekt er at det å ikke gi er å ikke gi, og det å ikke ta er å ikke ta.

Nå er det antagelig en grunn til at de som bruker slike utrykk bruker dem; antagelig ønsker de å forkludre betydningen av enkelte viktige ord og uttrykk for derved å gjøre deres egne politiske meninger mer plausible og andres meninger mindre plausible. Men det var skuffende å se den som regel ganske gode kommentatoren, med utgangspunkt i det faktum at alle bøker er fritatt for moms, si rett ut at det å ikke kreve inn moms på en bestemt bokserie som visstnok inneholder enkelte beskrivelser av sex er å gi statsstøtte til mykporno.

Å fremstille dette som en støtte er helt feil. Det staten gjør er å ikke kreve inn moms på bøker, og dersom vi i DLF hadde fått igjennom vårt syn, ville ikke staten tatt moms på noe som helst! Men dette er da ikke en statsstøtte til alt og alle, det er å la dem beholde mer av deres egne penger.
.
.
.
.
.
.
.
.
http://stavrum.blogg.no/1365574914_statssttte_p_15_mill_.html