Musen som brøler

De siste ukers utspill fra Nord-Korea om å knuse USA i en atomkrig (Aftenposten: «- Nord-Korea har godkjent atomangrep mot USA. Hæren i Nord-Korea sier at den har fått grønt lys til å starte et «nådeløst» atomangrep på USA … Nord-Korea truet også for en måned siden USA med et kjernefysisk forkjøpsangrep, og i forrige uke beordret hærledelsen at landets raketter skulle gjøres klare til kamp. Nå er retorikken ytterligere skjerpet.») fikk oss til å tenke på filmklassikeren «Musen som brølte» med Peter Sellers fra 1959.

La oss før vi går videre si at Nord-Korea er at kommunistdiktatur av den gamle typen. Landet er et fullstendig totalitært regime, det er ingen ytringsfrihet, ingen næringsfrihet, og praktisk talt ingen informasjon fra utlandet slipper inn, og diktatoren er gjenstand for en omfattende persondyrkelse. Velstanden er da naturlig nok meget lav; store deler av befolkningen lever på eller under sultegrensen. Men de har et omfattende våpenprogram, og har visstnok testet atomvåpen.
Men tilbake til filmen: dens handling er omtalt slik av en anmelder på amazon.com.

In 1959, a hilarious Cold War-inspired film entitled "The Mouse that Roared" was produced about a fictional tiny country named "The Duchy of Grand Fenwick". Grand Fenwick is no ordinary country. First, it's the smallest country in the world (about 15 square miles). Second, it's the only English-speaking country in continental Europe (located in the French Alps). Third, it's primary source of revenue is its wine; which was quite popular in the United States until a Californian winery started to bottle a cheaper wine with a similar name to the Grand Fenwick wine. Several letters of protest had been sent to the U.S., but no response had ever been received, except from the U.S. Department of Agriculture about growing grapes. To prevent bankruptcy, Prime Minister Count Rupert Mountjoy (Peter Sellers, 1925-1980) makes an unusual suggestion to the Grand Fenwick Parliament: declare war on the United States, then immediately surrender so that the U.S. will provide bountiful amounts of monetary aid.

Vi vet ikke hva motivet bak utspillene fra Nord-Koreas diktator er, men det er neppe å tape krigen for så å få omfattende økonomisk støtte fra USA, slik temaet var i filmen.

Hva kan årsaken til utspillene være? Kan det være at diktatorene bare vil vise at han er en sterk mann overfor sitt hjemmepublikum og at han ikke med å gå til angrep? Eller kan det være at ledelsen virkelig tror at de kan knuse USA?

For å kunne handle rett, eller best mulig, må man ha tilgang på alle relevante fakta, og så må man vurdere dem på en logisk måte. Men i et diktatur er det alltid sensur; fri informasjon er derfor ikke tilgjengelig. Selv ikke lederne har tilgang på all relevant informasjon; diktatorer er som regel omgitt av Ja-menn som sier det lederen ønsker å høre. Og da kan lederen fatte beslutninger som ikke er basert på fakta, men på ønsketenkning.

Uansett, dersom det kommer et angrep fra Nord-Korea, bør USA, som angrepet skal rettes mot, slå tilbake slik at resultatet blir en klar militær seier. Dette innebærer at USA bør svare med militær makt i det omfang som er nødvendig for at Nord-Korea skal erklære en betingelsesløs kapitulasjon.

Inntil dette skjer bør USA i løpet av krigen øke sin militære innsats slik at først blir militære mål slått ut, og deretter utvides angrepsmålene slik at i rekkefølge politisk mål (regjeringsbygninger, diktatorens palasser), strategiske mål (kraftverk, jernbanelinjer og –stasjoner), og til slutt, byer, blir angepet. Angrepene bør stoppe opp med én gang Nord-Korea overgir seg.

USA bør da trekke seg ut, og ikke sette i gang noen nasjonsbygging. (Siste forsøk på nasjonsbygging fra USAs side, i Irak, kan ikke sies å være vellykket, skjønt situasjonen i Irak antagelig er lang mindre ille enn i f.eks. Syria, hvor USA ikke har blandet seg inn.) En stats oppgave er kun å beskytte sine innbyggeres frihet, den skal ikke drive nasjonsbygging i andre land.

Vi regner med at det ikke kommer noe alvorlig angrep fra Nord-Korea. Men hvis det kommer vil USA helt sikkert ikke følge den oppskriften vi ha gitt over, og da vil problemene for USA bli større enn de ellers ville ha blitt.

Ang. Nord-Korea så håper vi at kommunisttyranniet vil falle og at befolkningen (i det minste) kan få stor grad av frihet, slik de har i Sør-Korea. Etter annen verdenskrig ble Korea delt i en kommunistisk del i nord, og en vestlig orientert del i sør. Etter avslutningen av Koreakrigen (som begynte med at Nord-Korea angrep Sør-Korea, et angrep som ble slått tilbake av FN-styrker ledet av USA) har velstanden i Sør-Korea blitt større og større, mens det kommunistiske Nord-Korea er blitt fattigere og fattigere. I Sør-Korea er BNP pr innbygger mer en 30 000 USD, mens i Nord-Korea er det ca 1800 USD.

Under stor grad av frihet er koreanere et produktivt og arbeidsomt folkeferd, og det er tragisk at befolkningen i nord må lide under et av verdens siste kommunisttyrannier, men det er vare at sørkoreanerne kna nyte en stadig voksende velstand

Kan vi håpe at de siste ukes vanvittige utspill er en innledning til siste fase i et av verden aller siste gjenlevende kommunistdikturer?
.
.
.
.
.
.
.
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/--Nord-Korea-har-godkjent-atoman...

http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_GDP_%28PPP%29_per_capita