I en ny bok fortelles en rekke kjente sannheter om hvordan u-hjelpen virker. DN gjengir bla. følgende om det boken forteller:

Milliardbeløp i bistand har for en stor del vært skadelig og virket mot sin hensikt. I tillegg har kontrollen med pengebruken vært svak og kritikk blitt undertrykt.

– Det å gi gaver uten å stille krav ville vi aldri funnet på her hjemme [SIC!]. Hvorfor skal vi da gjøre det overfor korrupte ledere i Afrika og Asia? Det er ikke tilfeldig at datteren til presidenten i Angola er blitt mangemilliardær. Svaret på om bistanden har vært en effektiv måte å hjelpe disse mottagerlandene landene til å bli selvhjulpne på, er etter min mening et rungende nei, sier Hansen til DN.

- [U-hjelp] hindret nødvendige omlegginger

Han gir i dag ut boken «Bistand og korrupsjon», som er en sammenstilling av en rekke rapporter om internasjonal og norsk bistand og egne erfaringer fra mer enn 30 år som utreder og konsulent innen utviklingsøkonomi.

– Mitt hovedanliggende er at bistanden har gitt små eliter i mottagerlandene mulighet til å bli ufattelig rike. Ikke nødvendigvis fordi de har tatt bistandspengene direkte, men disse midlene har fylt på i statsbudsjettene og dermed bremset eller hindret nødvendige omlegginger – til rasjonelle skattesystemer og utvikling av helse og skole og nødvendig infrastruktur, sier Hansen.

Han mener slike endringer i forvaltning og styresett ville tvunget seg frem mye fortere uten bistanden.

Dette er velkjente sannheter som alle som har sett objektivt på u-hjelpen har kjent til siden u-hjelpen startet for alvor for omkring 50 år siden. Tilhengerne av u-hjelp har dog null innsikt i slike fakta, og de er heller ikke interessert i å skaffe seg den slags nyttig kunnskap.

DN forteller videre: Hansens erfaring forøvrig er at kritikk sjelden er velkommen i bistandsmiljøet og i strid med det politisk korrekte.

– Nå er jeg blitt så gammel at kritikk ikke lenger får konsekvenser for konsulentvirksomheten. Mange har erfart at hvis de går krast ut mot den offisielle politikken, er de ikke lenger like ønsket som konsulenter, svarer Hansen på Dagens Næringslivs spørsmål om hvorfor han gir ut denne boken akkurat nå.

Norge gir vel 30 milliarder kroner i bistand i 2013.

Selvsagt er det slik at noe hjelp er nyttig, men dette er i hovedsak hjelp som består av mat, medisiner, medisinsk personell etc. i ekstreme nødsituasjoner etter ulike typer katastrofer. Vanlig u-hjelp går i alt for stor grad i beste fall til å bygge opp lokale byråkratier, som er totalt unyttige, og til å konkurrere ut lokalt næringsliv. Alt dette fremmer korrupsjon og avhengighet. I verste (eller kanskje beste?) fall går den rett i lomma på mer eller mindre korrupte politikere og byråkrater.

Selv penger til utdanning er ofte bortkastet i og med at man da får en liten gruppe mennesker som har en langt bedre utdannelse enn de kan bruke på en nyttig måte i det samfunn de lever i. Mange av de som har fått en viss utdannelse slår seg så ned i Vesten, noe som er bra for Vesten, men som er med på å tømme disse landene for dyktige mennesker.

Det man må ha er en jevn velstandsutvikling hvor det skjer fremgang på en rekke forskjellige områder samtidig og i omtrent samme temp, og det er kun frihet og en rasjonell kultur som kan sikre dette. U-hjelp er i en slik sammenheng skadelig.

DLF er ikke imot u-hjelp. Enhver kan i den grad han ønsker det bruke sine egne penger på hjelpetiltak i land med stort utviklingspotensial.

Men vi er selvsagt imot all statlig u-hjelp. Bare i år vil staten kaste bort ca 30 mrd kr av skattebetalerne penger på slike tiltak. Vil du ha en stopp på dette, stem DLF!
.
.
.
.
.
.
.
http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2013/02/13/krass-kritikk-av-bis...

http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2561419.ece