To ulike syn

KrFs Dagfinn Høybråten er så stolt av Røykeloven, som han var initiativtager bak, at han nå vil gjenta suksessen på et annet område: nå vil han ha gjenta suksessen med alkoholen. Vi siterer fra nrk.no:

Til frontalangrep på alkoholloven. Høybråten utfordrer regjeringa på alkohollovene.

Røykeloven lærte oss at det er lettere å få aksept for strenge tiltak dersom man skader andre, enn hvis man skader seg selv.

Derfor ble det blant annet forbudt å røyke på servitørenes arbeidsplass, ikke på ditt og mitt utested, og fortsatt lov til å røyke hjemme.

Da daværende helseminister Dagfinn Høybråten begynte å snakke om omfattende begrensninger i hvor det skulle være lov å røyke, ble det imidlertid ramaskrik. Og nå tar Høybråten sats igjen. Denne gangen er det alkoholloven som skal til pers.

Høybråten vil nemlig overføre det som har virket under røykeloven til å begrense folks adgang til å bruke alkohol.

– Den utviklingen vi så under røykeloven har gitt Norge pallplass når det gjelder røykeslutt i OECD-området. 40 prosent har sluttet på ti år, og det er grunn til å spørre seg om det er noe vi kan lære også innen alkohollovgivningen, sier Høybråten til NRK.

Dette vil i praksis bety at skjenketidene vil bli kraftig innskrenket dersom KrF får det som de vil, og det vil de sannsynligvis få dersom de blir en del av et borgerlig flertall etter kommende valg; et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering og Høyre vil i samsvar med sin nesten konsekvente prinsippløshet gå med på KrFs ønske, mens FrP vil selge alle hjertesaker for å komme i regjering med påskuddet om at de kan gjøre så mye annet når de er i posisjon.

Når er det slik at stort alkoholforbruk er skadelig, mens litt bruk bare er trivelig. Dessuten er det slik at mange nordmenn har en svært primitiv drikkekultur; ofte fører en fuktig kveld på byen til bråk og uro i bygatene etter stengetid (som forøvrig er den samme for alle skjenkesteder pga. offentlige pålegg).

Det er argumenter som henviser til slike ting – mye alkohol er skadelig for helsen og fører til kriminalitet – som er Høybråtens begrunnelse for kraftige innskrenkninger i alkohollovgivningen.

DLF er imot alle innskrenkninger av individuell frihet, også når det gjelder alkoholbruk. Vi vil at det offentlige ikke skal legge noen begrensinger på hverken åpningstider eller andre forhold som har med kjøp, salg eller servering av alkohol til voksne å gjøre.

Ja, overdreven bruk av alkohol er skadelig, men dette innebærer etter vårt syn ikke noen rett for det offentlige til å hindre noen i å ta seg et glass øl eller en drink når de måtte ønske. Og at noen blir bråkete og voldelige i fylla innebærer heller ingen rett for myndighetene til å legge hindringer i veien for den som har lyst til å ta seg en drink når han måtte ønske.

Hvordan bekjemper man da dårlig helse og kriminalitet? Etter vårt syn er det ingen offentlig oppgave å bekjempe dårlig helse. Den enkelte har rett til å leve slik han ønsker og ta konsekvensene av egne valg. Dersom man lever usunt vil dette føre til dårlig helse, men dette er et valg enhver har full rett til å ta. Men hva da med de økede helseutgifter? Dette bør vedkommende da dekke selv f.eks. i form av en dyrere helseforsikring.

Nå er det det offentlig oppgave å bekjempe kriminalitet, men det faktum at enkelte begår kriminalitet etter at de har drukket innebærer ingen rett til å legge hindringer i veien for alle som vil ta seg en drink (eller to). DLFs syn er at kriminalitet bekjempes ved at kriminelle gis strenge straffer, ikke ved at alles rett til å ta seg en drink når de måtte ønske begrenses.

Vi har stor forståelse for Høybråtens utgangpunkt: stort alkoholforbruk fører til dårlig helse og til en viss mengde fyll og bråk, dvs. kriminalitet. Men Høybråten vil bekjempe dette ved å hindre tilgangen på alkohol for alle. Vi i DLF mener at dette må bekjempes ved at den enkelte holdes ansvarlig for sine handlinger.

Her ser man to ulike syn. DLF vil ha frihet under ansvar, DLF vil at enhver skal kunne ta valg og ta konsekvensene av dem. Høybråten og hans meningsfeller mener i hovedsak derimot vil at folk bare i liten grad skal holdes ansvarlige for sine valg og sine handlinger, og at de i samsvar med dette kun i liten grad skal ha den frihet som hører sammen med ansvar for egne handlinger.

DLF vil ha frihet, Høybråten og hans mange meningsfeller vil ha en formynderstat som skal forsøke å forhindre flest mulig skadelige effekter ved i stadig større grad å redusere den enkeltes frihet. Men resultatet av Høybråtens linje er at mennesker i stadig større grad blir ansvarsløse og oppfører seg uklokt.

DLF og Høybråten står her på helt ulike linjer. Vi er ikke i tvil om hvilken linje som er riktig og som vil gi best resultater på sikt, men vi er heller ikke i tvil om hvilken linje som foreløpig har størst oppslutning.

Vil du markere din mostand mot formynderstat og barnepikementalitet og for frihet og ansvar: stem DLF!

.
.
.
.
.
.
.

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.10872942