Valget i USA er over og den politiske hverdagen er i ferd med å komme tilbake. En av de aller viktigste utfordringer for president Obama er økonomien, bla. den enorme statsgjelden. Gjelden er blitt så stor at USAs kredittverdighet ser ut til å bli nedgradert enda en gang.
Vi siterer fra en svensk avis:

USA:s kreditbetyg riskerar sänkas

2011 förlorade USA sitt perfekta kreditbetyg, AAA. Nästa år riskerar landets kreditvärdighet att sänkas än mer, enligt intervjuer med kreditvärderingsinstitut som Reuters gjort.

Minns ni käbblet i den amerikanska kongressen i 2011? President Obamas begäran om att höja statens belåningstak mötte starkt motstånd, förhandlingarna drog ut på tiden och staten var nära en mycket svår finansiell kris. Statens höga belåningsgrad och den samtidiga kniviga politiska situationen med att presidentens parti inte har egen majoritet i kongressen gjorde att USA förlorade den högsta kreditvärdighet att ett land kan ha, AAA, för första gången i historien.

Nu finns det stor risk för att kreditvärdigheten kommer att sänkas ytterligare. Till nyhetskanalen CNBC säger John Chambers, ordförande i Standard & Poors värderingskommitté, byrån som sänkte USA:s betyg i augusti 2011.

Dette er et stort problem at USAs gjeld er på 16 000 milliarder dollar og fortsetter å øke raskt. Gjelden er altså omtrent på samme størrelse som landets BNP.

Hva vil Obama gjøre med dette? Antagelig vil han ikke kunne klare å gjøre noen ting, tiltak vil jo føre til at staten må redusere sine overføringer til alle som mottar penger fra det offentlige: bla. offentlig ansatte, pensjonister og trygdede, samt at den må kutte i budsjettene til skoler og sykehus.

Men en politiker som har basert seg på støtte fra disse gruppene - offentlig ansatte, trygdede, etc. – vil neppe klare å redusere bevilgningen til dem. Og da vil det fortsette i samme sporte helt til det er ingen vei tilbake; situasjonen vil da bli omtrent slik den er i Hellas.

Nå har jo USA i motsetning til Hellas sin egen valuta, og da kan de jo trykke opp penger for å dekke gjelden, men dette vil føre landet inn i en enorm krise muligens med hyperinflasjon, og med dette følger arbeidsløshet, fattigdom, uro, osv.

Dette burde ha vært et viktig tema i valgkamper, men det var det ikke, kanskje fordi en betydelig del av skylden for problemene ligger hos republikanerne; da president Obama overtok etter president Bush var gjelden på ca 10 000 mrd dollar.

Her har vi altså et reelt problem som praktisk talt ikke ble berørt i valgkampen.

Men hva var det velgerne da var opptatt av? Vi skal ikke gi noen grundig gjennomgang av dette, men vi skal henlede oppmerksomheten på ett punkt som muligens vil overraske noen.

En meningsmåling stilte spørsmål til et antall velgere om hvilken sak som var viktigst for dem når de avga stamme ved presidentvalget. Og da svarte ca 40 % at presidentens håndtering av Sandy - altså orkanen Sandy - var en av de aller viktigste sakene da de valgte å stemme på ham.

(Fra en kommentator: an NBC News exit poll showed that 42 percent of voters said Obama's response to Sandy was either the most important (15%) or an important (27%) factor in how they voted.)

Det som skjedde var bare at Sandy ga presidenten mulighet til å spille landsfaderen, til å være en samlende skikkelse som trøstet alle som var rammet eller som følte med de som var rammet.

Her har man altså et svært viktig valg, et valg mellom to ulike måter å lede og styre landet på, mellom to ulike retninger for USA i fremtiden, et valg mellom Obama som vil gjøre USA om til en velferdsstat av europeisk modell, og Romney som til en viss grad ville gjøre USA friere og mer i tråd med idealene fra uavhengighetserklæringen.

Og når velgerne skal velge mellom disse to så stemte mange på Obama fordi han sto frem som en samlende og trøstende figur etter en naturkatastrofe.

Vi kan bare si at når nivået på innsikten i politisk spørsmål hos de som avgir stemme er så lav så er der liten grunn til å håpe på en endring.

(NB Denne kritikken rammer ikke de som stemte på en av kandidatene fordi de virkelig støtter hans politikk, det gjelder kun de som avga stemme på basis av totalt irrelevante kriterier.)

La oss også legge merke til at dette gjaldt de som stemte; det er vel grunn til å anta at mange av de som ikke stemte – valgdeltagelse i USA er notorisk lav; ved presidentvalg er den vanligvis ca 55 % - har enda mindre interesse for og innsikt i de virkelige politiske alternativer.

At man i et system hvor den politiske ledelse velges ved almene valg har en velgermasse som har så liten innsikt i og interesse for politiske prinsipper og politisk ideologi er meget faretruende.

Man har store problemer og disse blir ignorert av velgerne. Da vil det heller ikke komme reelle løsninger i og med at politikerne alltid i det store og hele gjør det som hovedtyngden av velgerne vil at de skal gjøre. Dette lover ikke godt for fremtiden.
.
.
.
.
.
.
http://www.svd.se/naringsliv/nyheter/varlden/usas-kreditbetyg-riskerar-s...