“Oslo Arbeiderparti krever en lovendring slik at prester kan vie homofile og lesbiske” forteller NRK.no i dag.

I dag er det slik at to personer av samme kjønn ikke kan vies i Den norske kirke så lenge kirkens øverste valgte organ ikke har gått inn for dette. Årsaken er at det i ekteskapsloven av 2008 er nedlagt forbud mot at prestene benytter liturgier som ikke er fastsatt av Kirkemøtet.

Oslo Ap vil altså endre på dette; de vil at staten skal tvinge kirken til å endre sine regler slik at prester skal kunne vie homofile og lesbiske par. (Egentlig er det litt mer innviklet enn dette, men vi konsentrerer oss om det essensielle.)

DLF er selvsagt for at homofile og lesbiske skal kunne inngå ekteskap på samme måte som andre, men vi mener også at det er fundamentalt galt at staten skal legge seg opp i absolutt alt. Vi mener at organisasjon skal kunne drives slik som medlemmene/de ledende organer selv ønsker, og dette inkluderer trossamfunn. Dersom et trossamfunn vil praktisere regler som ingen andre praktiserer så har de all rett til dette, og lovverket bør da ikke legge noen hindringer i veien for dette.

Om et kirkesamfunn vil praktisere det prinsipp at “kvinnen skal tie i forsamlingen” så vil de da ha all rett til dette, om en muslimsk menighet vil ha egne rom for menn og egne rom for kvinner så har de all rett til dette, etc. (vi forutsetter at alt skjer frivillig.)

Dette betyr at dersom et trossamfunn ønsker å vie homofile og lesbiske så bør de ha all rett til dette, men det betyr også at dersom de ikke ønsker dette så har de all rett til å la være. Det er altså etter DLFs syn galt at staten skal tvinge et trossamfunn å gjøre noe det egentlig ikke ønsker.

Vi er derfor sterkt uenige i essensen i Oslo Aps forslag, et forslag som reelt sett går ut på at kirken skal gi avkall på sin overbevisning og tvinges til å gjøre det som Oslo Ap synes er korrekt.

Dessverre er det slik at Ap betrakter kirken som statens religionsvesen og mener at den skal endre sin teologi slik at den i stor grad passer med Aps politikk (dette gjelder på saksområder av typen kvinnelige prester, homofile prester, likestilling, osv.).

DLFs syn er at det galt av staten og av politikere å blande seg inn i hva kirken holder på med. Trosspørsmål, og disses anvendelse i praktisk handling, bør diskuteres og vedtas av de det angår, ikke av politikere i nasjonalforsamlingen.

Dette må selvsagt sees i sammenheng med statsstøtten. Ap vil at staten vil betale for kirken, og da er det naturlig at Ap også vil at staten skal bestemme over kirken. Dessverre for kirken har presteskapet tatt imot disse pengene, og dermed har de gitt staten makt til å bestemme over den.

DLF vil ha en selvstendig kirke, men dette er da en kirke som ikke mottar noen form for støtte fra staten.

DLF vil skille kirke og stat, vi vil at alle trossamfunn skal kunne organisere seg slik de ønsker, og vi vil at de ikke skal få noen form for økonomisk støtte fra det offentlige. Og hvem de skal vie bør kirkesamfunnene selv avgjøre.
.
.
.
.
.
.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.8380163