Overskriften er satt noe på spissen; det som er poenget er følgende: “Barnløse unge kvinner sliter på jobbmarkedet” (dette er en overskrift fra e24).

Det som skjer er at arbeidsgivere er lite villige til å ansette unge kvinner, dette fordi dersom de (kvinnene) velger å skaffe seg barn så har de krav på inntil ett års permisjon, og arbeidsgiveren går glipp av arbeidsinnsatsen til kvinnen, dessuten må arbeidsgiveren lære opp en vikar som altså kun skal være der i den perioden den ansatte og nyblitte moren er borte fra jobben.

Så dersom man ansetter en ung kvinne så kan man risikere at hun etter kort tid blir borte fra jobben ett år, og man må sette inn en vikar. Dette er en situasjon som arbeidsgivere forståelig nok helst vil unngå, og derfor ansetter de ikke unge kvinner.

Men kan ikke arbeidsgiveren spørre den arbeidssøkende kvinne om hun har planer om å skaffe seg barn eller ikke med det første? Vel, dette kunne være en grei løsning, men dette er forbudt: E24s artikkel inneholder følgende:

I 2006 kom en lovgiving på plass, som blant annet gjorde det forbudt å spørre arbeidssøkende om planlagt graviditet, -nasjonalitet og religion.

Dette betyr at arbeidsgiveren ikke kan finne ut om kvinnen har planer om å skaffe seg barn eller ikke, og det som da er tryggest sett fra arbeidsgiverens side er å ikke ansette unge kvinner. Som artikkelen sier:

– Det er ingen tvil om at arbeidsgivere helst ikke ønsker noen som «ryker i fødselspermisjon» rett etter ansettelsen, sier Erlend Emil Holmsen, gründer og seniorkonsulent i byrået Headhunt, til Vårt Land.

I 2006 kom en lovgiving på plass, som blant annet gjorde det forbudt å spørre arbeidssøkende om planlagt graviditet, -nasjonalitet og religion. Men ifølge Holmsen blir ikke loven alltid fulgt.

Han [sier] det er flere grunner til at kvinner bør føde tidlig, og at én av dem er enklere tilgang til jobber:

– Om man er ferdig med å føde før man går inn i arbeidslivet, stiller man sterkere i de fleste situasjoner.

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik reagerer på oppfordringen.

– Han hopper bukk over problemet og angriper det i helt feil ende. Ved å si dette sier man indirekte at det er greit å diskriminere, sier Ørstavik til Vårt Land.

– Her er loven krystallklar: Det er forbudt ikke å ansette de som planlegger å få barn. Bedrifter som ikke ansetter unge kvinner som planlegger å få barn, går glipp av en viktig ressurs, slår Ørstavik fast.

Hun mener det viktigste man kan gjøre om man opplever diskriminering, er å melde fra til likestillingsombudet.

Man slike tilfeller av diskriminering er nærmest umulig å oppdage. La oss si at en ung kvinne ikke er blitt ansatt, og at hun så klager til ombudet. Ombudet tar opp saken med arbeidsgiveren, og han sier at det absolutt ikke var mulighetene for fødselspermisjon som gjorde at kvinnen ikke ble ansatt, det som gjorde at hun ikke ble ansatt var at hun ikke passet i jobben, ikke hadde de rette kvalifikasjoner, etc.

Bestemmelsen om fødselspermisjon og forbudet mot å spørre unge kvinner i en ansettelsesprosess om de har planer om å skaffe seg barn eller ikke var antagelig ment å være til hjelp for kvinner/mødre, men effekten er motsatt. Effekten er at unge kviner har svært vanskelig for å bli ansatt. Loven om fødselspermisjon/forbudet mot å spørre om planlagte barn er derfor en bjørnetjeneste; den er med på å stenge kvinner ute fra arbeidsmarkedet.

Men slik er det alltid. Alle lover som har som formål å hjelpe noen på bekostning av andres frihet har alltid totalt sett negative konsekvenser; de er mao. skadelige både for de som direkte rammes og for de som loven er ment å hjelpe.

DLF er imot alle slike lover Vi vil kun ha lover som beskytter individers frihet. Mer spesifikt: i slike saker vil vi ikke ha lover som pålegger arbeidsgivere å ha folk ansatt som ikke kan jobbe, og vi vil ikke ha lover som forbyr visse spørsmål under ansettelsesprosessen.

Hadde vi kun hatt slike lover i dag ville det vært langt lettere for unge kvinner å komme seg in på arbeidsmarkedet. Dagens lover sørger for at dyktige mennesker holdes ut fra arbeidslivet, og at ansettelsesprosesser blir langt mer kompliserte enn de burde være. Men slik er det alltid: reduksjoner i individuell frihet har alltid negative konsekvenser.

.
.
.
.
.

http://e24.no/jobb/barnloese-unge-kvinner-sliter-paa-jobbmarkedet/20291934