Kulturministeren og ekteskapet

Et ekteskap inngås (som regel) mellom to unge mennesker og er et uttrykk for to ting: dels at de elsker hverandre, og dels at de vil erklære overfor verden at de har valgt hverandre, at de vil tilbringe livet sammen, at de i fellesskap vil ta seg av eventuelle barn, at det de eier eies i fellesskap, etc.

At ekteskap blir inngått av kjærlighet er dog et relativt nytt fenomen; i tidligere og mer primitive tider var det ofte andre grunner til at ekteskap ble inngått: en kvinne ville bli forsørget, det skulle være en allianse mellom to familier, etc. I slike tilfeller var kjærlighet mellom de som giftet seg ikke noe viktig tema.

I dag er det altså heldigvis slik i siviliserte kulturer at de som gifter seg gjør det frivillig og gjør det av kjærlighet.

Nå er det jo slik at en del unge er umodne, ukloke, lite erfarne, naive, ikke spesielt kunnskapsrike, impulsive, og at de derfor iblant gjør ukloke valg. Mange foreldre har ikke uten rett vært fortvilet over de valg deres barn har foretatt, også på dette området.

Kanskje det viktigste valget en ung person gjør er å inngå ekteskap, og i mange tilfeller vil foreldrene ikke synes at den deres barn har valgt ikke er god nok.

At mange foreldre da vil kunne ha et ønske om å velge ektefelle for barna er på et vis forståelig, men vi vil allikevel ta stekt avstand fra noe slikt; å inngå ekteskap bør være fullt og helt opp til de som gifter seg.

Å bli presset eller tvunget inn i et ekteskap må være forferdelig; det betyr at man blir tvunget til å leve med en person man kanskje ikke kjenner, ikke liker, i verste fall ikke tåler, og som man må dele alt med gjennom hele sitt voksne liv.

Dessverre har det vært deler av verden hvor unge blir betraktet ikke som selvstendige mennesker, men som familiens eller foreldrenes eiendom, og hvor de voksne bruker barna for å skaffe seg ulike typer goder. I slike tilfeller kan de unge bli tvunget til å inngå ekteskap med en som familien har valgt ut, og de unge må gjøre det foreldrene har bestemt - ellers kan man rett og slett bli drept.

Dessverre har også denne uskikken med tvangsekteskap kommet til Norge. Men en variant som i hvert fall språklig sett høres noe mildere ut enn “tvangsekteskap” er “arrangerte ekteskap”. Og vår nye kulturminister Hadia Tajik har uttalt at hun støtter slike ekteskap.

"Prinsipielt mener jeg at det å arrangere ekteskap er like legitimt som det å forelske seg og gifte seg på den måten", sier hun i et intervju med Dagens Næringsliv.

Vi må innrømme at vi ikke klarer å se forskjellen på “arrangerte ekteskap” og “tvangsekteskap”.

I et tvangsekteskap sier foreldrene til sine barn at de skal gifte seg med en de var valgt ut, og den unges mening har intet å si. Men hva er da et arrangert ekteskap? Vi er med på at foreldrene kan arrangere et møte mellom sitt (voksne, gifteklare) barn og en de vil at sønnen/datteren skal gifte seg med. Men det som da arrangeres er et møte hvor de unge kan bli kjent med hverandre, det som arrangeres er ikke ekteskapet! Hvis et slikt møte er arrangert og de unge forelsker seg og så gifter seg så bør alle være fornøyd, men hvis de ikke liker hverandre så bør de gå hver til sitt, og da blir det ikke noe ekteskap.

DLF er altså sterkt imot alle former for tvangsekteskap, og vi er imot alle former for arrangerte ekteskap. Ekteskap bør kun inngås etter fritt valg av de som er direkte involvert, og alt bør skje fullt ut frivillig.

Men nå har altså vår nye kulturminister sagt at “arrangerte ekteskap” er OK. Dette burde ikke få passere. Kulturministerens parti burde ordne opp i dette. Eller er ledelsen i Arbeiderpartiet ikke modige nok til å ta opp dette problemet?

Som sagt, vi kan ikke se den store forskjellen på “tvangsekteskap” og “arrangere ekteskap”, og vi frykter at en økende aksept for “arrangerte ekteskap” vil føre til at stadig flere kvinner vil havne i forhold hvor deres rett til å arbeide for å skaffe seg et godt og lykkelig liv blir fjernet til fordel for foreldrenes (eller andre familiemedlemmers) ønsker og interesser.

Arbeiderpartiets ledelse bør rydde opp i dette på en klar og tydelig måte: arrangere ekteskap er uakseptabelt, det eneste grunnlag for ekteskap er at de som skal gifte seg er glade i hverandre.
.