Gjelden og økonomene

Land som Hellas og Spania har stor gjeld, gjeld som er tatt opp for å finansiere politikeres valgløfter: “stem på oss så skal vi sørge for at staten gir deg gratis utdannelse, fin pensjon, kort arbeidstid, trygder, veier, billige kulturopplevelser, osv. osv.

I utgangspunktet skal disse løftene finansieres med skatter og avgifter, men disse blir raskt for små, og det må tas opp gjeld. Og gjelden vil øke og øke, og i en rekke land er den nå blitt kolossal: I Frankrike er den 82 % av BNP, i Tyskland 83 %, i Italia 119 %, i Spania 60 %, i Hellas 143 %, i Irland 95 %, i England 76 %, i Belgia 100 %, i USA mer enn 100 %.

Men hva sier økonomene om dette? Noen få synes at dette er alarmerende og nærmest livsfarlig. men la oss se på hva Nobelprisvinneren Paul Krugman sier om gjeldssituasjonen for USA (Krugmans oppfatninger er vanlige blant økonomer):

"despite years of dire warnings...we are not facing any kind of fiscal crisis. Indeed, US borrowing costs are at historic lows, with investors actually willing to pay the government for the privilege of owning inflation-protected bonds."

Det virker som om Krugman ikke innser at en negativ rente – dvs. at staten blir betalt for å ta opp gjeld – er et unaturlig og ustabil tilstand. Ser han ikke at dersom renten nå er “historic lows” så må den etter hvert gå opp? Tenker han ikke på hva som vil skje når myndighetene ikke lenger vil bli betalt for å låne penger mens statens utgifter bare vil fortsette å øke?

Det som gjør at Krugman tenker slik er at han er tilhenger av økonomen John Maynard Keynes. Det viktigste poenget ved keynesianismen her er oppfatningen om at det er etterspørsel som driver økonomien; det som kan få fart i økonomien er at myndighetene stimulerer etterspørselen. Slik stimulering – som skjer ved at det offentlige bruker mer penger, gjerne penger den nettopp har trykt opp - skal da føre til øket produksjon og derved øket velstand.

Keynes selv var eksplisitt på dette; hans eksempler på at myndighetene kunne bekjempe arbeidsløshet ved å sette i gang meningsløse prosjekter er velkjente: man kan betale noen for å grave hull i bakken og så kan man betale andre for å fylle dem igjen – dette mente Keynes kunne få fart på økonomien og øke velstanden. Krugman selv går sin læremester en høy gang med følgende eksempel:

“…I actually have a serious proposal which is that we have to get a bunch of scientists to tell us that we’re facing a threatened alien invasion, and in order to be prepared for that alien invasion we have to do things like build high-speed rail. And then, once we’ve recovered, we can say, “Look, there were no aliens””.

Vårt syn er at den keynesianske tilnærming er feil, den vil bare skape større og større problemer på sikt. Vårt syn er at økonomen Jean-Bapitise Say har rett syn på dette, han sier at det er produksjon som driver økonomien. Say sier “produce, produce, produce”.

Når man har mangel på noe – sykehjemsplasser, mobiltelefoner, bærbare PCer, sykler, biler, etc.- så må man gjøre det enklere å produsere disse tingene; veien til øket velstand er derfor å fjerne hindringer på produksjon. Å fjerne hindringer på produksjon er å redusere byråkrati og skjemavelde, og å redusere skatter og avgifter; det er lønn som motiverer de som produserer, og jo mindre de får beholde av det de tjener jo mindre motiverte er de til å jobbe/produsere. Skattereduksjoner vil derfor føre til øket produksjon og større velstand.

Uansett, alle velferdsstater er i en meget alvorlig situasjon som bare blir verre og verre (Norge står i en litt annen stilling enn de andre pga. oljen), og det som må til er fjerning av hindringer for de som produserer, og nedbetaling av gjeld.

Økonomer som Krugman vil dessverre bare gjøre det enda vanskeligere å gjøre det som må til for å komme på rett kjøl.
.
.
.
.
.

http://www.nytimes.com/2012/10/01/opinion/krugman-the-real-referendum.ht...

http://wattsupwiththat.com/2012/05/27/quote-of-the-week-bonus-krugman-in...