Spekulantskatt ?

“Elleve EU-land vil innføre «spekulantskatt»” forteller Dagbladet. “De to EU-kjempene Frankrike og Tyskland har fått med seg ni andre land på å innføre skatt på finanstransaksjoner …

På finansministermøtet i Luxembourg i dag, tirsdag [9/9], ble det klart at gruppa har elleve land som er innstilt på å innføre det nye skattesystemet, sier skattekommissær Algirdas Semeta, ifølge nyhetsbyrået AFP. …

EU-kommisjonen lanserte planene om å skattlegge finansielle transaksjoner i fjor, og avgiften er blitt døpt «Robin Hood-skatt». De tidligste planene har lagt opp til at transaksjoner med aksjer og obligasjoner skattlegges med 0,1 prosent, mens derivater skal pålegges en skatt på 0,01 prosent. …

Håpet er at denne skatten skal virke dempende på finansmarkedene og hindre spekulasjon, altså hindre nye kriser i økonomien.

La oss si noe generelt om dette: Vi ser for enkelthets skyld på to typer transaksjoner, “spekulasjon” i aksjer og “spekulasjon” i valuta.

En aksjeeier ”spekulerer” i aksjer dersom han tror at de vil stige i verdi; hvis han har aksjer i selskap A, og han har funnet ut at dette selskapet styres dårlig eller av andre grunner ikke har en lovende fremtid, mens han er blitt kjent med opplysninger som tyder på at selskap B drives godt og vil ha økede inntjeningsmuligheter i fremtiden, vil han forsøke å selge sine aksjer i A og kjøpe aksjer i B.

Der skulle ikke være noe galt i dette, tvert imot, en slik handel vil føre til at mer kapital går til det firmaet som drives godt, og at kapital tas ut av det firmaet som drives dårlig. Vi kan ikke se annet enn at dette må være riktig for alle involverte. At staten skal legge hindringer i veien for slike transaksjoner ved å avgiftsbelegge dem, kan ikke være annet enn skadelig.

Ved “spekulasjon” i valuta skjer følgende: En som har mye kapital i f.eks. finske mark finner ut at den som utsteder disse pengene, den finske sentralbanken (som styres av de politiske myndigheter) fører en politikk som vil redusere pengenes verdi. Den som sitter med en kapital i fiske mark vil derfor få redusert verdien av sin kapital. Hvis han vet at f.eks. svenske kroner styres annerledes, hvis svenske kroner styres slik at verdien er stabil, vil han forsøke å flytte sin kapital over fra finske mark til svenske kroner.

Dette må også være en god ting for han som eier kapitalen, dette vil føre til at han ikke taper penger på en skadelig politikk. (Ja, sentralbanker er formelt uavhengige av de politiske myndigheter, men dette er bare en formalitet som er langt fra realitetene).

At de som har kapital i finske mark kan flytte sine verdier til andre valutaer er en demper på de som vil redusere verdien av finske mark, dvs. det vil legge en demper på myndighetenes mulighet til å redusere verdien av sin valuta; politiske myndigheter er ofte opptatt av å redusere sin pengeverdien (det er dette som en inflasjon) fordi dette betyr at de kan bruke mer penger på gode tiltak overfor velgerne før et valg. På lang sikt er imidlertid effekten av en slik reduksjon av pengenes verdi skadelig: den reduserer verdien av oppsparte midler, den gjør det lettere å ta opp lån for uansvarlige personer, den gjør det vanskeligere å få lån, den vanskeliggjør langsiktig økonomisk planlegging, etc.

Så å innføre en avgift på “spekulasjoner” vil føre til at det blir vanskeligere å slippe unna de negative konsekvenser som en skadelig politikk fra myndighetene fører med seg. En avgift på “spekulasjoner” vil også gjøre det lettere for myndighetene å føre en uansvarlig økonomisk politikk, både ved at den gjør det vanskeligere for borgerne å slippe unna, og ved at den gir enda større inntekter til politikerne som de kan bruke på gode tiltak overfor velgerne, dvs. på å kjøpe stemmer ved kommende valg.

La oss avslutningsvis nevne to punkter til: vi har satt spekulasjon i anførselstegn, dette fordi alle investeringer er spekulative, det er intet skille mellom vanlige investeringer og spekulasjon. Men spekulasjon har i enkeltes ører en mer tvilsom klang, og de som står bak forslaget bruker da dette ordet fordi det er mer spiselig enn et uttrykk som “avgift på investeringer”.

Man kan dog si at spekulasjon er investeringer med høy risiko, men den høye risikoen fører til at det er større sannsynlighet for å tape det man investerer. Dette har dog som kompenserende faktor at utbyttet kan bli større dersom prosjektet man har investert i blir en suksess. Uansett er det galt å legge hindringer i veien for slikt, dvs. det er alltid galt avgiftsbelegge slikt.

Det andre avsluttende punktet er at det som skal avgiftsbelegges er ikke vanlig handel/investering, det som skal avgiftsbelegges er kun mer innviklede og kompliserte transaksjoner enn de vi har beskrevet over.

Men en av grunnene til at disse kompliserte transaksjonstypene er innført er i hovedsak at vanlige enkle transaksjoner er blitt så gjennomregulert av det offentlige, og derved så kostbare og kompliserte, at de som er i bransjen finner på nye typer transaksjoner for å slippe unna reguleringene.

Pga. villnisset av reguleringer legges det derfor mye arbeid ned i å slippe unna dem eller å omgå dem. Dersom det nå kommer nye avgifter og nye reguleringer vil bransjen finne nye måter å unngå disse på - og dette fører til at hele feltet blir mer og mer komplisert, mer og mer uoversiktlig, og ende vanskeligere å benytte.

DLF går derfor ikke bare imot denne nye avgiften, vi vil fjerne alle reguleringer fra hele dette feltet slik at det igjen kan bli mer oversiktlig, enklere og derfor langt mer effektivt og nyttig for alle involverte (unntatt for politikere som er ute etter å håve inn ufortjente penger for å kjøpe stemmer ved kommende valg).

.
.
.
.
.
..

http://www.dagbladet.no/2012/10/09/nyheter/politikk/utenriks/eu/tyskland...