Sirkus vil ha statsstøtte
Et lite sirkus på Vestlandet vil også ha statsstøtte; de sier at de også er kultur. Og det har de rett i. Vi mener også at det er like stor grunn til å gi dem statsstøtte som det er til å gi en rekke andre gode formål statsstøtte.
Men la oss før vi går videre sitere fra oppslaget om saken på nrk.no:
Sirkus vil kjempe for å få statsstøtte
– Kvifor skulle ikkje vi få statsstøtte. Vi er kultur vi også, seier direktør i Cirkus Zorba, Ronja Gujord.
Kvar einaste dag, seks månader i året er det vesle sirkuset frå Frei på Nordmøre, ute på landevegane. I løpet av ein sesong køyrer følget med 15 lastebilar og campingvogner fleire tusen kilometer. No vil sirkusdirektør Ronja Gujord kjempe for at også sirkus skal få statsstøtte, på lik linje med anna kultur.
– Det er ikkje mange år sidan folk starta å sjå på sirkus som kultur. Vi har utfordringar ingen andre kulturaktørar har, men får ingen økonomisk støtte, seier Gujord.
No ser ho at sirkuset ikkje vil overleve utan støtte fra styresmaktene. Folk strøymer ikkje lengre til sirkusa, slik dei gjorde før. I tillegg slit dei med å få lov til å sette opp teltet sitt. Grusbanene har blitt omgjort til kunstgras, og mange seier nei til å ta imot sirkuset.
– Eg føler at sirkuset vert sett på som useriøst, og litt sigøyneraktig. Men vi er ein seriøs bransje og det vil eg få fram. Det er dette som er levebrødet vårt, seier Gujord.
Som sagt, sirkus er kultur og det fortjener i like stor grad statsstøtte som andre kulturtiltak.
Men la oss legge merke til en formulering hos nrk.no. “Folk strøymer ikkje lengre til sirkusa, slik dei gjorde før”
Dette betyr at folk i mindre grad enn tidligere besøker sirkusene. Dette betyr at de er mindre interessert i denne type tilbud enn før. Og at de i mindre grad enn tidligere vil bruke sine egne penger på å kjøpe billetter og derved støtte dette tiltaket.
Det sirkusdirektøren da ønsker er at staten skal ta penger fra mennesker som ikke går på sirkus for å subsidiere billettene til de som går på sirkus.
Det hun vil er at folk som ikke går på sirkus, folk som kanskje ikke liker sirkus, skal tvinges til å betale for sirkus allikevel. De penger som staten bruker er som kjent tatt fra folk flest i form av tvungne skatter og avgifter.
Så når folk ikke vil bruke sine egne penger på sirkus så mener sirkusdirektøren at staten skal tvinge folk til å betale for det allikevel.
Det samme gjelder for alle andre statlige støtteordninger: når folk ikke frivillig vil bruke egne penger på et tilbud (eller i for liten grad bruker egne penger på tilbudet), så skal staten ta penger fra folk og bruke disse pengene på dette tiltaket.
De fleste er for dette. De mener at det er en god ting, de mener at det er visse ting som er viktige og som må støttes. Men hvor skal grensen gå? Hvor skal grensen settes for det som fortjener støtte og det som ikke fortjener støtte?
Denne grensen er for de fleste vanskelig å trekke, og derfor vil grensen i praksis stadig flyttes; flere og flere tiltak vil bli betraktet som så gode og nyttige og verdifulle at “de fortjener en plass på statsbudsjettet”. Og derfor vil skatter og avgifter bare øke og øke og øke, og de skadelige effekter dette har burde være velkjent for de fleste.
Så de som er tilhenger av slike støtteordninger er dermed med på å støtte en politikk som er skadelig.
Og ikke bare er den skadelig, den er også urettferdig i og med at den – for å bruke eksempelet over – tvinger fol som ikke er interessert i sirkus til å være med på å subsidiere billettene til de som liker sirkus.
Det samme prinsippet gjelder teater og opera og dans, etc.
De fleste er som sagt med på at verdifulle ting fortjener statsstøtte, men DLF har også her et annet syn
Vi mener at det ikke skal finnes noen statlige støtteordninger overhode. Vi mener at de som liker sirkus får betale billettene sine selv, vi mener at de som like teater får betale billettene sine selv, vi mener at de som liker teater må betale billettene sine selv, osv. (Hvis noen frivillig vil subsidiere andres billetter med egne penger så skal dette selvsagt være mulig; det vi er imot er at staten skal tvinge noen til å subsidiere andres billetter.)
Vi mener altså at sirkus er et like godt kulturtiltak som mange andre, men vi mener også at heller ingen andre kulturtiltak skal ha statsstøtte.
Man så må men se det i sammenheng med at vi mener at finansieringen av de legitime statlige oppgavene kan skje med et skattenivå på ca 5 %, og dette er noe annet enn dagens nivå på ca 70 % (som er det totale skatte- og avgiftsnivå for de med vanlige inntekter og et vanlig forbruksmønster). Og da vil man ha råd til å betale hele billetten selv.
Total sett vil da også billettene bli billigere fordi man slipper å betale for det meget kostbare administrasjonssystemet som statlige støtteordninger innebærer og forutsetter.
DLF mener at sirkus er en høyverdig kulturform, og at det på lik linje med andre kulturuttrykk, fortjener å leve uten innblanding fra statlige myndigheter. DLF går derfor imot statlig støtte til sirkus (og opera og teater og dans etc.).
.
.
.
.
.