Hvordan går det i Europa?

Ikke så bra. Det går ikke så bra. La oss sitere fra en oversiktsartikkel i Aftenposten 2/9: “Spania på vei mot stupet” er overskriften, og det nevnes en rekke detaljer i artikkelen, bla. følgende:

Spania er for øyeblikket det mest akutte problemet. De økonomiske problemene tårner seg opp. Fredag kom tall som viste at arbeidsledigheten i landet fortsetter å stige og har passert 25 prosent. Ungdomsledigheten er på over 50 prosent.

Men Aftenposten har også en slags tabell som gir oss info om flere viktige land.

Vi siterer:

Hellas: Må kutte nye 90 milliarder .... Endring i samlet produksjon: - 6,2 %

Irland: Nye kutt kan gi regjeringskrise … Endring i samlet produksjon: - 1,1 %

Portugal: Klarer ikke å innfri sparekravene … Endring i samlet produksjon: -1,2 %

Spania: Vaklende bank truer landet … Endring i samlet produksjon: - 0,4 %

Italia: Upolitisk regjering har politisk trøbbel … Endring i samlet produksjon: - 0,7 %

(Reduksjonene i produksjon er regnet ulikt i de ulike eksemplene, ofte er det fra et kvartal til det neste.)

Dette er forøvrig PIIGS-landene: Portugal, Italia, Irland, Grekenland, Spania, og det er velkjent at disse ligger først i løypa og er kommet vært nærmest stupet, men land som England og Frankrike ligger ikke langt bak disse.

Grunnen til at det går så dårlig er at statene har store utgifter, utgifter som gir befolkningen alle mulige velferdsordninger inkludert alt for mange og alt for godt lønnede stillinger i det offentlige.

Disse utgiftene nå betales med stadig økende skatter, og disse skattene tas fra den produktive delen av befolkningen, og dette – at en stor del av det disse tjener må betales til det offentlige i form av skatter og avgifter – fører til at de produktive blir demotivert. Og derfor jobber de mindre; det er derfor produksjonen synker slik Aftenpostens tabell viser.

Men er det ingen løsning? Vel, de som styrer i dag tror at løsningen er enda høyere skatter – som skal finansiere støtteordninger til politisk favoriserte grupper og virksomheter - og enda mere reguleringer og enda flere belastinger på de produktive. Og da kan det ikke gå bedre.

Det som må til er kutt i offentlige utgifter, dereguleringer, reelle privatiseringer og skattelettelser; det er kun dette som kan gi vekst. Og dette får vi først når politikerne innser at dette er løsningen. Når får vi dette? Dette får vi først når folket stemmer inn slike politikere – det er altså nye politikere som må slippes til, dagens politikere vil ikke skifte syn. De som i bunn og grunn har skylden for elendigheten er da altså ikke politikerne selv, de som har skylden er de som stemmer på dagens politikere, dvs. de sosialdemokratiske politikerne, og ja, alle de store partiene i alle land i Vesten er sosialdemokratiske.

Det er altså sosialdemokratiet, og den modellen sosialdemokratiet innebærer, velferdsstaten, som er problemet. Og altså dens tilhengere, som altså er velgere flest.

Det eneste som skjer er noen forsiktig kutt, og de vil ikke monne i noen særlig grad. Og av de andre punktene vi nevnte – deregulering, privatisering, etc. - så forekommer slikt praktisk talt ikke. Og derfor vil landene i Europa fortsette å bevege seg mot stupet, og i stadig økende fart.

Og veien dit er heller ikke lystig. I dag forteller Aftenposten følgende: “Hellas opplever en rasistisk voldsbølge. Blind vold mot innvandrere har økt kraftig i kriserammede Hellas. Motorsykkelbander med nazistiske sympatier står bak en rekke hendelser”. (Aftenpostens førsteside 5/9.) Dette er i samsvar med ordtaket ”Når krybben er tom bites hestene”.

Løsningen er frihet, full individuell frihet, et system hvor staten kun driver politi og domstoler og det militære, og at alt annet – skoler, trygdesystemer, helsetilbud etc. – drives privat og hvor man selv betaler for det man bruker, ofte gjennom forsikringsordninger. Det er dagens system, et system hvor alle tror at alt slikt er gratis og finansiert over skatteseddelen og hvor tilbudet bestemmes av politikernes mer eller mindre konstant brutte valgløfter, som er problemet.

Kursen må legges helt om. Ellers bærer det over stupet og ned i avgrunnen.
.
.
.
.
.
.
http://www.aftenposten.no/okonomi/ASpania-pa-vei-mot-stupet-6980396.html