Avisene er naturlig nok fulle av stoff om 22.juli-kommisjonens innstilling og alle de problemer den påpeker. Men det er et punkt som denne innstillingen og reaksjonene på den aktualiserer: er det galt å kritisere personer som har handlet uklokt eller gjort dårlige valg?
Ut i fra kommentarene - vi gir noen eksempler nedenfor - ser det ut til at man ikke skal kritisere personer uansett hva de har gjort, men skal holde seg til å kritisere systemer og rutiner. Og ikke bare skal man la være å kritisere, man skal rose!
Men systemer og rutiner er resultater av individers valg, og da må det etter vårt syn kunne være riktig å kritisere de som har laget rutinene og systemene dersom de er gale. Og det må også være lov å kritisere personer som har handlet galt.
Vi skal kort se litt nærmere på to saker.
1) Instruksene. Det var to instrukser som er relevante her: Dels finnes «Skyting pågår”-instruksen. Den inngår i en håndbok i politiets beredskapssystem, og slår fast at politiet må aksjonere raskest mulig når skyting pågår. Samtidig har vi et regelverk innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) der det heter at alle politisjefer «skal prioritere ansattes helse, miljø og sikkerhet foran operative, administrative og økonomiske forhold ved planlegging og utføring av enhver aktivitet». (Dette regelverket er nå endret.)
Det kan oppstå situasjoner hvor det er motsetning mellom disse. Burde ikke de som vedtok HMS-regelen ha innsett dette? Er ikke dette kritikkverdig?
2) De første politifolkene ved Utøya kai var tidlig bare 600 meter fra øya hvor terroristen altså skjøt forsvarsløse ungdommer. Politifolkene, som var bevæpnet, rekvirerte ikke båter som var tilgjengelige, de dro ikke ut til øya – de dro i stedet til en oppsamlingsplass flere kilometer unna for å vente på spesialstyrkene.
Var dette kritikkverdig? Det var muligens i samsvar med HMS-instruksen, men ikke med “Skyting pågår”-instruksen.
(Vi kunne tatt med langt flere eksempler på personer som handlet galt: politiet reagerte ikke med en etterlysning eller en ordre om å stanse bilen enda de fikk nummeret på bilen terroristen kjørte fra Oslo med kort tid etter eksplosjonen; PST gjorde ikke noe med kunnskapen om at terroristen i forkant hadde kjøpt mistenkelige kjemikalier fra utlandet, statsministeren avviste forslag om å stenge Grubbegata til tross for at fagministeren anmodet om dette, etc.)
Blir noen utsatt for kritikk? Nei, tvert imot, alle involverte roses for å ha utført en kjempejobb.
Noen sitater fra avisene de siste dagene om politifolkenes innsats:
”… Jeg står fast på at hver enkelt tjenestemann gjorde sitt ytterste i en uoversiktlig og ekstrem situasjon” (politidirektør Øystein Mæland).
”Alle gjorde maksimalt ut fra forutsetningene” (Sissel Hammer, politimester i Nordre Buskerud)
”… [Politifolkene] gjorde maksimalt ut fra sånn som de vurderte situasjonen der og da. … Men vi må ikke mistenkeliggjøre noen person i forhold til at de gjorde sitt beste” (lederen i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen).
Det er neppe dekning for å si at de politifolkene som befant seg på Utøya kai “gjorde sitt ytterste” da de ikke dro ut til øya, men dro flere kilometer vekk for å vente på spesialstyrken.
Vi mener altså at det er galt å rose alle uansett hva de har gjort, vi mener at det må være rom for å rette kritikk mot personer som handler på en slik måte at de ikke gjør det jobben krever – i dette tilfelle for å beskytte publikum mot en drapsmann.
.
.
.
.
.
.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/kommisjonen/