Å ha jobben som visepresident i USA er å ha en av verdens minst spennende og givende jobber. Egentlig er det ingen oppgaver som påfaller visepresidenten (bortsett fra å være møteleder i Senatet) så lenge han er visepresident. Men dersom presidenten på en aller annen måte ikke kan fortsette i jobben, skal visepresidenten ta over – men dette er noe som sjelden skjer, det har skjedd bare to ganger de siste 50 år (Kennedy ble drept, og Nixon måtte gå av pga. Watergate).

Men presidentkandidatens valg av visepresidentkandidat er viktig. Ved å velge rett kandidat kan “the ticket” få en “boost” som kan avgjøre valget; kandidaten må få en makker som kan appellere til andre grupper enn de presidentkandidaten selv appellerer til.

Hvis vi ser på noen av valgene som presidentkandidater har gjort de siste tiårene så ser man at de fleste valgte klokt: Det var klokt av Kennedy å velge Lyndon Johnson i 1960. Den unge og dynamiske Kennedy fikk da en makker som kompletterte ham på en god måte; den gamle grinebiteren Lyndon Johnson var således en perfekt match. Dessuten ble Johnson fjernet far en viktig post i Kongressen, de to var jo ikke på linje politisk sett.

Likeledes var det klokt av gladgutten Bill Clinton å velge den stive og tilsynelatende seriøse Al Gore, og det var klokt av den unge og uerfarne Obama å velge den eldre og erfarne Joe Biden - at Biden er en klodrian spiller mindre rolle da pressen, som i det store og hele er venstreorientert, ikke henger ut venstreorienterte politikere for slikt, slikt gjøre bare med konservative politikere som f.eks. Dan Quayle og Sarah Palin.

Men noen kandidater har også valgt feil makker: da McCain i forrige runde valgte Sarah Palin var dette en stor tabbe; Palin var da ikke rede for å spille i politikkens aller øverste divisjon.

For et par dager siden offentligjorde republikanernes kandidat Mitt Romney sin kandidat; Paul Ryan. Ryan er ung og karismatisk, og er en meget erfaren og respektert og dyktig og hardt arbeidende kongressmann.

Men supplerer han Romney på en god måte? Og hvor står han politisk?
Ryan betraktes som en ideologisk høyreorientert politiker. Men stemmer dette? Er det slik at han går inn for å la folk få beholde sine penger og ordne sine affærer uten statlig tvangsinnblanding? Går han imot offentlige støtteordninger? Går han imot “bailouts” av store selskaper og banker med skattebetalernes penger? Vil han at dagens offentlige ordninger innen pensjoner og helse og skole skal erstattes av private ordninger?
Det er dessverre det samme svar på alle disse spørsmålene: svaret er Nei.

Her er svaret på disse spørsmålene:

Ryan vil bevare og styrke “Medicare”, han vil beskytte “Social Security” og han vil også ha andre offentlige velferdsordninger.

Ryan støttet de statlige redningsaksjonene for banker og bilfabrikker.

Ryan vil begrense veksten i statens utgifter, han vil altså ikke redusere dem.

Ryan vil forby kvinner rett til selvbestemt abort.

Alle disse punktene er stikk i strid med liberalistiske holdninger.

Så Ryan er ikke tilhenger av frihet. Men har han ikke lest Ayn Rand? Jo, som så mange oppegående mennesker har han gjort det. Men hva sier han i dag om forholdet til Ayn Rand i dag:

“I, like millions of young people in America, read Rand’s novels when I was young. I enjoyed them. They spurred an interest in economics, in the Chicago School and Milton Friedman. But it’s a big stretch to suggest that a person is therefore an Objectivist. …

I reject her philosophy. It’s an atheist philosophy. It reduces human interactions down to mere contracts and it is antithetical to my worldview. If somebody is going to try to paste a person’s view on epistemology to me, then give me Thomas Aquinas. Don’t give me Ayn Rand.”

Så ikke bare er hans politikk i strid med det Ayn Rand står for, han tar til og med eksplisitt avstand fra Ayn Rands ideer. Ryan er altså ikke Objektivist, hans politikk er ikke influert av Ayn Rand. Hva er han da? Han er en typisk konservativ.

Er han et godt valg som visepresidentkandidat. Vil han komplettere Romney? Vil han sørge for at Romney/Ryan får flere stemmer enn Romney ville ha fått med en annen makker?

Som antydet overfor er det klokt å velge en visepresidentkandidat som appellerer til en annen velgergruppe enn den presidentkandidaten selv appellerer til. Jeg kan ikke se at Ryan gjør dette.

I utgangpunktet vil jeg tro at f.eks. Marco Rubio ville ha vært en bedre kandidat. Han er ung, dynamisk, sjarmerende, han er populær blant Tea-Party-folkene, og han er hispanic. Dette vill ha gitt Romney stemmer fra mange hispanics, noe som en ticket med Romney/Ryan ikke klarer. Nå er det visstnok slik at det er visse ting i Rubios familiehistorie som gjør at han ikke er valgbar, så det var kanskje derfor Romney ikke valgte ham. Man da ville antagelig Bobby Jindal vært et bedre valg enn Ryan.

Valg i USA avgjøres av velgerne i midten. Demokratene har sitt grunnfjell til venstre, Republikanerne har sitt til høyre. Men den kandidaten som vinner valget er den som klarer å få midten over på sin side.

For å klare det må man ha en ticket som appellerer til eget grunnfjell, men som også appellerer til velgerne i midten.

Men viser ikke valget av Ryan vise at Romney ønsker å fokusere seriøst på å rette opp økonomien etter Bushs og Obamas kolossale utgiftsøkninger? Dette er dog et viktig punkt, men ikke noe som vil skaffe store mengder stemmer i et valg. Ville Romney vise at han skulle satse seriøst på å rette opp økonomien kunne han annonsert at han ville velge Ryan som finansminister.

Jeg vil tro at Romney/Ryan klarer å appellere til eget grunnfjell, men ikke vil klare å appellere til midten. Ryan er betraktet som en konservativ hardliner, og han vil ikke appellere til velgerne i midten.

Jeg tror at dette ikke var et klokt valg fra Romney side, og jeg tror at det kan koste ham valget.

La meg også ha sagt at Romney er langt fra å være en ideell kandidat, han er på mange områder en typisk konservativ og derfor ganske dårlig. Men han er antagelig mindre ille enn Obama.

Jeg vil tro at dersom Obama vinner i november så vil det fortsette å gå meget dårlig for USA. Så jeg tror det vil være mindre ille dersom Romney vinner, men jeg tror at hans vinnersjanser ville ha vært større dersom han hadde valgt Rubio eller Jindal som sin makker heller enn Paul Ryan.

Vegard Martinsen
Leder DLF
.
.
.
.
.

http://www.dagbladet.no/2012/08/12/nyheter/mitt_romney/utenriks/usa/poli...

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10059712

http://www.theobjectivestandard.com/blog/index.php