22. juli-kommisjonens innstilling

22.juli-komisjonen legger frem sin innstilling på mandag. Det er all grunn til å tro at kommisjonen har gått igjennom alle sider ved saken på en objektiv måte, og at den legger frem en innstilling og vurdering som ikke legger skjul på noe og som ikke på noen områder kommer med mindre kritikk enn den burde.

Og det er mye å kritisere. Det var mye sommel, rot og inkompetanse av den type som det alltid er i store organisasjoner som ikke er utsatt for konkurranse – Regjeringen og grensestasjonene ble varslet for sent, varslingssystemene var foreldet, etc., men etter vårt syn er det tre svært viktige områder hvor det var alvorlig svikt og hvor det bør rettes sterk kritikk mot de ansvarlige.

1) Grubbegata var åpen for vanlig trafikk, og dette innbar at terroristen kunne parkere sin bil fylt med sprengstoff bare meter fra Regjeringsbygget.

Det har i flere år vært planer om å stenge denne gaten, men statlig og kommunal sendrektighet førte til at ingen ting skjedde.

Dette er svært ille. Dersom det hadde vært massiv fast grunn og ikke tilfeldigvis en garasje rett under der bilen ble parkert, ville skadene fra eksplosjonen vært langt mer alvorlige (at det var en garasje førte til at mye av sprengkraften fra eksplosjonen gikk nedover igjennom taket på garasjen).

2) Når politifolkene kom til fergeleiet ved Utøya kai på landsiden, og kunne høre at det pågikk skyting på Utøya, var de pålagt å følge en instruks som innebar at de ikke skulle gjøre noe annet enn å observere.

Aftenposten opplyste 14/6 at det relevante innhold i instruksen var slik: alle politisjefer «skal prioritere ansattes helse, miljø og sikkerhet foran operative, administrative og økonomiske forhold ved planlegging og utføring av enhver aktivitet».

Dette betyr i klartekst at politiet ikke skal gripe inn dersom det kan være farlig for dem – dette selv om vanlige mennesker blir beskutt.

Dette er en helt horribel instruks som reelt sett sier at politiet ikke skal beskytte publikum dersom slik inngripen kan være farlig for politifolkene.

De som er ansvarlige her er de som laget dette regelverket. Dette regelverket var gjeldende fra 2007, etter at regjeringen Stoltenberg fikk endret arbeidsmiljøloven i 2006. (Regelverket er nå endret.)

Liv kunne vært spart dersom politiet hadde tatt seg over til øya tidligere enn de gjorde. At de ikke gjorde det skyldtes altså et regelverk innført av regjeringen Stoltenberg.

(Burde politiet allikevel tatt seg over i strid med regelverket? Etter vårt syn burde de det. Her sto valget mellom å beskytte ungdommer som ble beskutt av en terrorist, og å følge et regelverk som alle burde forstå er meningsløst. Etter vårt syn er det klart hva politifolkene burde ha gjort: de burde tatt seg over til øya så raskt det overhode var mulig.)

3) Det tredje eksempelet er politiets valg av rute for å komme seg over til øya.

Politiet ankom Utøya kai på landsiden, men så dro de derfra og valgte og ta seg over til øya med båter fra Storøya, et sted som lå et par kilometer unna. Politiet har siden hevdet at det ikke var båter tilgjengelig ved Utøya kai.

Flere vitner sier at dette var feil, det var båter tilgjengelig som politiet kunne ha brukt.

Der var det også sivile som drev redningsarbeid fra egne båter. De dro ut med fare for eget liv og helse ut på sjøen og plukket opp fra vannet ungdommer som flyktet fra øya. Privatpersoner risikerte liv og helse for å hjelpe, noe som i en slik situasjon er det rette å gjøre, mens politiet ventet på sikkerhetsutstyr og valgte å dra over til øya fra et sted et par kilometer unna.

Dette er etter vårt syn de viktigste punktene som kommisjonen bør legge vekt på når den skal vurdere innsatsen fra ulike aktører 22. juli.

Vi regner som sagt med at den legger frem en saklig og objektiv rapport som ikke forsøker å beskytte noen av de som foretok fatale feilvurderinger mht alt som hadde med innsatsen 22. juli å gjøre.

.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Her-kommer-kritikken-fra-kommisj...

http://www.dagbladet.no/2012/08/10/nyheter/22juli-kommisjonen/22juli/kom...