Også i går demonstrerte norsk bønder, denne gangen mot matvarekjedene. Og denne gangen har vi stor sympati for det de sier.

Først gir vi ordet til en avis: “– De store matvarekjedene tar gevinsten …
I 1985 kostet ett kilo storfekjøtt 90 kroner i butikk. Bonden fikk 30 kroner kiloen. I 2010 kostet ett kilo storfekjøtt 180 kroner i butikken. Bonden fikk 32.

– Det sier litt om hvem som stikker av med gevinsten, sier bondelagsleder i Nittedal og Hakadal, Pål Skøyen. – Vi har en produktivitetsøkning på rundt seks prosent hvert år. Den går rett i lomma på de som styrer dagligvarekjedene.

– Jeg sier ikke at de ikke skal tjene penger, men det er en helt urimelig fordeling. Dagligvarehandelen bør gå i seg selv. De subber inn utrolige summer, sier Skøyen. …” (sitat slutt).

Det er kun én ting som kan presse prisene dit de hører hjemme: fri konkurranse. Har man ikke frihet innen et marked - frihet til å selge, bytte, investere, handle, etc. uten tvangsinngrep fra staten – vil man få priser som er annerledes enn markedsprisen, og noen av de som er involvert vil da tjene urimelig mye, mens andre vil tjene for lite.

(Det er kun markedsprisen, den prisen som oppstår når alle involverte handler frivillig, som er rettferdig og riktig, det er kun den som sikrer at alle involverte og deres ressurser benyttes på en mest mulig effektiv og riktig måte.)

Dersom staten hindrer konkurranse vil prisene bli helt annerledes enn markedsprisen, og dette fører til ineffektivitet. En av formene for ineffektivitet er altså at noen av de involverte tjener for lite.

Det er mange måter staten kan innskrenke konkurransen på. Den kan forby konkurranse, slik den gjør mht post og vinmonopol; den kan lage subsidiere tilbud slik at private alternativer blir langt dyrere, slik den gjør mht skole- og helse (fastleger er subsidierte, noe leger som ikke er med på denne ordningen ikke er).

Men det er også en annen måte: staten kan gjøre det så vanskelig å drive forretning at små aktører ikke klarer å overleve.

Dette kan den gjøre ved å pålegge alle aktører et ubetalt merarbeid, f.eks. ved at bedriftene må sette seg inn i komplisere regelverk, fylle ut en mengde komplisere skjemaer, osv. Den kan også gjøre arbeidskraft ekstra dyrt – ved å ha avgifter på å ansette folk, ved å ta en stor del av det den ansatte får i lønn (noe som gjør at kostnadene ved å ha folk ansatt blir esktra store), ved å pålegge ordninger om alt fra feriepenger til pensjoner, osv. Slike ting gjør at små virksomheter ikke har mulighet til å overleve.

Dette fører til at små aktører forsvinner, til at kun de store overlever, og til at disse store er beskyttet mot konkurranse fra mindre firmaer og nye oppkomlinger. Dette fører til at de store forsyner seg av en urimelig stor del av kaken.

Det er dette som er skjedd i matvarebransjen. I Norge har vi en liten håndfull kjeder, og disse dominerer dagligvaresalget fullstendig. Pga statlig politikk er disse beskyttet mot konkurranse, og derfor blir tilbudet de gir dårligere og dyrere enn man ville hatt i et fullstendig fritt system.

(Konkurrenter som prøver seg kan også bli aktivt stengt ute, f.eks. ble Lidl stanset da de forsøkte å komme inn i Norge; de ivrigste her var SV og fagforeningene.)

Et annet element her er de bondeeide samvirker som Tine og Nortura (det er i alt i følge Wikipedia 13 slike bondeeide landsdekkende samvirkevirksomhetene); disse er slik organisert slik at de favoriserer selskapene selv og ikke de som formelt står som eiere, bøndene. Bøndene, og staten, har ordnet det slik at det er vanskelig for bønder å drive kommersiell virksomhet utenfor disse sammenslutningene.

DLF vil ha en total deregulering av alt dette. Vi vil fjerne alle statlige favoriseringer av visse grupper eller organisasjoner, og vi vil fjerne alle statlige pålegg og ordninger som hindrer en fri konkurranse. Vi vil med andre ord ha full individuell frihet.

Kun dette kan sikre riktige og rettferdige priser og lønninger, og være en effektiv styringsmekanisme mellom produsent og forbruker.

Dagens gjennomregulerte system fører til at alle blir misfornøyde, og til at tilbudet blir dårlig for alle (bortsett fra for de som skummer fløten ved å sitte i fete jobber i byråkratiet i staten og i sammenslutningene, jobber som er totalt uproduktive og som det egentlig ikke er behov for).

DLF er det eneste partiet som vil erstatte dagens kaotiske og urettferdige system med et system hvor hver enkelt bestemmer over seg og sitt og handler med andre på betingelser de involverte selv blir enige om.

.
.
.
.
.
.

http://www.varingen.no/Nyheter/tabid/392/Default.aspx?ModuleId=57451&art...