Hvem er Johan Galtung?

Johan Galtung er i nyhetene igjen. Han er den typiske venstreintellektuelle: arrogant, nedlatende, skråsikker, tilsynelatende kunnskapsrik, med store talegaver, men fullstendig blottet for virkelighetskontakt. Han er da også professor i “fredsforskning”. Utviklingen for slike personer - på samme måte som hele venstresiden – går fra det tilsynelatende troverdige til å bli mer og mer absurd, og så vil det ende i den rene komedie – eller tragedie.

Første gang jeg så ham på TV var noe før 1980. Han snakket om USA og Sovjetunionen, og han mente at disse landene – republikken USA og kommunistdiktaturet Sovjetunionen - ville bli mer og mer lik hverandre; han poengterte dette til og med ved å benytte betegnelsene US og SU. Ti år senere var USA sterkere enn noen gang før, mens Sovjet var i ferd med å bryte sammen (og var forsvunnet i løpet av noen få år).

I 1988 spanderte Morgenbladet en hel side på å gjengi noen av hans utsagn og profetier for å kontrollerte dem opp mot det som virkelig hadde skjedd. Hans treffprosent var omtrent null; dette gjelder de spådommer som Morgenbladet tok med. Det kan hende at han traff bedre på andre spådommer som avisen ikke tok med, men de som Morgenbladet tok med viser tydelig Galtungs kolossale mangel på virkelighetskontakt.

Her er et lite utvalg av de spådommer og vurderinger som Morgenbladet ramset opp 2. Januar 1988:

Spådom fremsatt i 1977: “I 1987 vil to tredjedeler av Norges befolkning ha behov for psykiatrisk hjelp”
1968: “I 1980-årene vil alle nordmenn bo i byer”
1967: “Ved årtusenskiftet vil lønnsinntektene ligge på på ca 100 000 kr”
1967: “Hippie-revolusjonen er noe av det sunneste som skjer i vår tid ... “
1968: “I år 2000 vil vi ha like mange universiteter som vi i dag har gymnas”
1968: “I år 2000 vil det ikke lenger finnes bønder og småbrukere i Norge”
1986: Om opphevelsen av apartheid i Syd-Afrika: “To millioner svarte vil storme Johannesburg med atomkrig som konsekvens”
1969: “Storkonfliktens tid er over, kriger mellom nasjoner vil det i fremtiden bli få av”
1979: “Den mest sannsynlige storkrig vil oppstå mellom Sovjet og Kina”
1968: “I 1980 vil det ikke lenger være vanlig å gifte seg. Gruppe-ekteskap vil derimot forekomme ofte.”

Men også andre aviser har skrevet om Galtungs absurditeter. Da Nobels Fredspris i 2010 ble tildelt den kinesiske opposisjonelle Liu Xiaobo tok Galtung avstand fra tildelingen, i følge Bernt Hagtvedt i Dagbladet med samme type argumentasjon som nazistene brukte da de protesterte mot fredsprisen til Carl von Ossietsky i 1935: “Det er her de ubehagelige paralleller [mellom Galtung og nazistene] melder seg. I dag treffer Nordahl Griegs svar fra 1935 Johan Galtung. Påtakelig narsissistisk starter Galtung sin kommentar med å si at han vil «skryte litt av seg sjæl» (Klassekampen 23. oktober). Og [Galtung] fortsetter: «Jeg er ofte i Kina og har møter med mennesker jeg kjenner i sentralkomitéen.» Galtung «har forståelse for Kinas reaksjon mot fredsprisen til Liu». Kineserne «føler seg trampet på» (det samme gjaldt også som kjent Adolf Hitler). «Det kan være at Liu er blitt tatt for hardt. Jeg vet ikke hva kineserne har på ham ...»”

Hvorfor er Galtung i nyhetene nå? Ja han har ifølge Dagbladet “lånt sin autoritet til klassisk antisemittisk propaganda.”

Vi siterer fra Jon Færseths kronikk: “I et NRK-intervju onsdag gjentok fredsprofessor Johan Galtung påstanden om at det er «mye interessant» i det antijødiske skriftet Sions Vises Protokoller. Dette foreløpig kulminasjonen på en utvikling som har pågått siden i høst der Galtung mer og mer åpenlyst har leflet med antisemittiske forestillinger.

I et foredrag i september anbefalte Galtung bøkene til Erik Rudstrøm, som blant annet bygger på Sions Vises Protokoller, som en sentral kilde for å forstå frimurernes rolle i det norske samfunnet. Han har siden fortsatt å forsvare Rudstrøm, og har sist i et tilsvar til en artikkel i tidsskriftet Humanist anbefalt folk å selv lese protokollene og sammenlikne innholdet med verdenssituasjonen av i dag. I tilsvaret refererte han også til en tekst av den amerikanske nynazisten William Pierce. …

Fredsforskeren knytter seg dermed opp til en skremmende tradisjon. Sions vises protokoller utkom første gang i Russland i 1903, og er et produkt av den reaksjonære, antisemittiske ideologien som var framherskende blant mange tsarvennlige russere rundt forrige århundreskifte. Dokumentet hevder å være referat fra et hemmelige møte av jødiske ledere. Det hevdes at jødene har skapt den moderne kapitalismen og liberalismen, og i tillegg leder an i den internasjonale arbeiderbevegelsen. Videre påstås det at de styrer presse og frimurerlosjer, og har framprovosert alle kriger, revolusjoner og økonomiske kriser med det mål å oppnå et «jødisk verdensherredømme».

Mens det er hevet over tvil at protokollene er et falsum har de hatt en fatal virkningshistorie. Før første verdenskrig ble de brukt mot ethvert liberaliserings- og demokratiseringstiltak i Russland, blant annet av den høyreekstreme organisasjonen «De svarte hundre». Etter bolsjevikrevolusjonen ble teksten - sammen med annen antisemittisk konspirasjonslitteratur - spredt i masseomfang blant de kontrarevolusjonære «hvite» styrkene, blant annet for å piske fram pogromer. I Ukraina kan så mange som 150 000 jøder ha mistet livet i voldelige overgrep iscenesatt av de hvite styrkene, ukrainske nasjonalister og opprørske bønder. …” (sitat slutt).

Det er bare logisk at en med Galtungs utgangspunkt ender opp med slike absurde standpunkter; dette er jo venstresidens utvikling; fra en såkalt “vitenskapelig sosialisme” til vår tids i sin ytterste konsekvens helt absurde venstreside som stort sett driver personangrep, både verbale og fysiske, som støtter tyranner som Castro og Chavez, som har en kriminell massemorder som Che Guevara som helt, og som støtter konspirasjonsteorier som hevder at skylden for alt som er galt – inkludert terrorangrep utført av militante muslimer! - ligger hos Vesten.

At Galtung da ender opp som en som reelt sett forfekter antisemittiske ideer burde ikke overraske noen som kjenner venstresidens egentlige credo.

Epilog: Galtung liker ikke det bråket som nå er oppstått i Norge så han har nærmest søkt landflyktighet. Hvor har han reist? Alle burde innse ha svaret er, men la oss allikevel nevne det: “Dette er en av grunnene til at jeg forlot Norge [sier Galtung] …på telefon fra Washington”. Selvfølgelig søker han tilflukt i USA. (Skrevet av VM.)
.
.
.
.

http://www.dagbladet.no/2012/04/27/kultur/debatt/kronikk/antisemittisme/...

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10050109