Kunstnere brenner forhåpentligvis for sine visjoner og for sine forsøk på å nedfelle disse visjonene i sine verker, men dette handler om noe annet. Vi siterer fra Aftenposten: “Et italiensk kunstmuseum har begynt å brenne kunst i protest mot nedskjæringene. Mange kulturinstitusjoner i Europa er hardt rammet av nedskjæringene.”

Videre: “Europas kulturliv er allerede hardt rammet av eurokrisen. Tirsdag gikk museumsdirektør Antonio Manfredi på Casoria Contemporary Art Museum (CAM) i Napoli fysisk til verks for å vise frem problemet. Han tente på et av museets kunstverker. Og det har han tenkt å fortsette med.

- Våre tusen kunstverk kommer til å bli ødelagt allikevel på grunn av myndighetenes likegyldighet, sa Manfredi ifølge BBC.

Maleriet som ble brent var av den franske kunstneren Severine Bourguignon, som støttet protesten og fulgte brenningen online.

Manfredi planlegger å brenne tre malerier hver uke i en protesten han kaller "kunstkrig": CAM Art War.

Torsdag er det den napolitanske kunstneren Rosaria Matarese som skal sette fyr på et av sine verk, melder museet.

Kunstnere fra hele Europa har ifølge museet meldt om støtte til aksjonen. Billedhuggeren John Brown fra Wales satte fyr på sitt verk Manifesto allerede mandag….

Ifølge italienske kunstinstitusjoner har gjeldskrisen rammet dem hardt. Når staten må skjære ned, er det særlig tilskuddene til kunst og kultur det går ut over. For eksempel er budsjettet til den verdenseberømte La Scala-operaen kraftig redusert. …

Et av Italias ledende kunstmuseer, Maxxi Museum of Contemporary Art, mistet 43 prosent av tilskuddene i fjor. Da styret nektet å godkjenne budsjettet for 2012 i forrige uke, ble det erstattet av en regjeringsoppnevnt administrator.

I Spania og Portugal, der krisen har rammet kraftig, går det hardt ut over kulturinstitusjonene. I Portugal skal man i realiteten ha stengt kulturdepartementet og gjort det om til et sekretariat som i hovedsak sier nei til all støtte … ” (sitat slutt).

Kunstnere – og de som skal forvalte kunsten – mener altså at staten gir så lite penger til kunsten at de mener at det er bedre å brenne verkene enn å bare oppbevare dem i påvente av bedre tider.

Et opplagt spørsmål som bør melde seg i en slik sammenheng er følgende: Hvor får staten sine penger fra? De pengene som staten deler ut, hvor får staten de pengene fra? I utgangspunktet er det jo slik at staten ikke har penger. Hvor får den så pengene fra? Jo, den får penger fra beskatning av innbyggerne, enten via direkte skatter (på inntekt og formue og eiendom og forbruk) eller ved avgifter på offentlige tjenester.

Det er umulig for den enkelte å komme seg unna disse bidragene til staten; gjør han det er det forbundet med strenge staffer.
Staten får altså penger inn ved å ta den fra landets borgere med trusler om strenge straffer dersom de ikke betaler.

Siden statens utgifter bare øker og øker (fordi politikerne ved hvert valg lover flere og flere offentlige tilbud) vil skattene og avgiftene bare øke og øke. Derfor vil det bli vanskeligere og vanskeligere for staten å få inn de beløp som kreves for å tilfredsstille alle som ønsker å få penger fra staten, og derfor vil det komme perioder hvor staten kutter i utgiftene. Denne kunstneraksjonen, som altså har resultert i at kunstnere brenner sine verker, er et resultat av at enkelte stater har redusert sine bevilginger til kunsten.

Med andre ord; kunstnerne brenner sine verker fordi staten ikke i stor nok grad tvinger folk til å være med på å finansiere kunsten deres. Kunstnerne vil først bli tilfredse dersom staten i enda større grad tvinger folk til å bidra til det de holder på med.

Den holdningen som disse kunstneren gir uttrykk for er diametralt motsatt av den holdningen DLF står for. Vi har stor respekt for det enkelte menneske, og mener at hver enkelt skal ha full rett til å disponere sin inntekt selv. Vi mener altså at det er galt av staten å tvinge noen til å bidra til å finansiere kunst; og vi støtter det samme prinsippet i alle andre sammenhenger, vi er imot all initiering av tvang.

Når kunstnere brenner sine verker fordi staten i for liten grad vil tvinge folk til å bete for den så synes vi dette er en gjennomført umoralsk holdning

Vi synes det er ille at folk ødelegger sine (eller andres) verker, men de har all rett til det dersom de eier det og har anskaffet det uten betingelser om å ta vare på det.

Men den situasjon vi er kommet i – og “vi” er alle velferdsstater – innebærer at kraftige reduksjoner i offentlige utgifter er nødvendige, og slike nedskjæringer vil nødvendigvis ramme gode formål. Dette rammer også kunsten, men det riktige svaret på dette er ikke å praktisere hærverk, destruksjon og nihilisme, det riktige er å kjempe for et system som innebærer respekt for menneskeverdet og hvert menneskes rett til å styre sitt liv, sin eiendom og sin inntekt, og at også kunsten, som alle andre områder i livet, må finansieres på fullt ut frivillig vis, dvs. uten statlig tvang.

.
.
.
.

.

http://www.aftenposten.no/kultur/Italia-Brenner-kunst-i-protest--6808891...