“Forviklingar” var det (ny)norske navnet på den amerikanske TV-serien “Soap” som ble sendt av NRK på slutten av 70-tallet.

Den parodierte de mange spåeoperaene som gikk nærmest kontinuerlig på TV i USA, og siden disse seriene hadde kompliserte intriger som aldri fikk noen løsning, men ble mer og mer innviklede ble intrigene i “Forviklingar” naturlig nok også stadig mer kompliserte, og etter hvert var nærmest umulig å forstå hva som foregikk.

NRK hadde tilføyd en kommentator som mot sluten av hver episode oppsummerte det som hade skjedd i episoden og som lovet at dersom seerne bare så på neste epiosode så ville alt bli forståelig. Wikipedia oppusmmerer dette slik: “NRK laget sin egen vri på serien ved å legge til en fast kommentar i forkant og bakkant av serien, der [kommentatoren] Harald Mæle blant annet spurte: «Stadig like forvirra? Ikkje etter [neste] episode av Forviklingar!».

Handlingens grunntema er av Wikipedia oppsummert slik: “I fortellingens sentrum har en de to søstre Jessica Tate og Mary Campbell. Jessica er inngift i den velstående Tate-familien, mens Mary, som bor på den andre kanten av byen, er gift med en vanlig arbeider. Historien spinnes rundt søstrene og rollefigurene i familiene som har mildt sagt sære egenskaper og interesser.” Dett er en kratig underdrivelse. Handlingen er meget innviklet, og blir mer og mer innviklet for hver episode, til tross for stadige løfter om at nå er det slutt på komplikasjonene og nå skal alt bli enklere.

Vi kom til å tenke på dette da vi i går i Dagbladet leste om norsk eksport av ost. Vi siterer:

“Norge taper cirka 55 kroner per ost vi eksporterer. …

Som kjent var Tines smørproduksjon mot slutten av fjoråret altfor liten til å dekke behovet i Norge. Mye av melken ble i stedet benyttet i produksjonen av Jarlsbergost. Og Helmelken er ikke lenger helmelk, fordi Tine nylig reduserte innholdet av melkefett for å kunne produsere mer smør og ost.

Vi forbrukere opplever altså smørmangel mens monopolisten Tine eksporterer Jarlsbergost. Bare til USA ble det i 2011 eksportert 6733 tonn til en gjennomsnittspris på 34,55 kroner per kilo! I sin doktorgradsavhandling «Essays on the inefficiency of Norwegian agricultural policy» dokumenterer dr. polit. Ivar Gaasland ved Stiftelsen for Samfunns- og Næringslivsforskning at det koster 90 kroner å produsere en kilo Jarlsbergost i Norge. Norge taper følgelig cirka 55 kroner per kilo ost vi eksporterer. Bare på eksporten til USA taper vi altså cirka 370 millioner kroner. Totalt tap ved eksport til alle markeder er cirka 770 millioner kroner.

Hvorfor skal vi betale cirka 770 millioner kroner for å pådra oss smørmangel og redusert næringsinnhold i helmelken? Gaasland dokumenterer at fjerning av eksportsubsidiene vil føre til en årlig reduksjon av 2000 årsverk i norsk melkeproduksjon, eller ca. 385 000 subsidiekroner per årsverk.

Som forbrukere betaler vi imidlertid enda mer for disse årsverkene: I følge Dagbladet kan svenskene kjøpe Jarlsbergost i sine dagligvarebutikker for 51,361 norske kroner per kilo, mens vi betaler hele 147,002 kroner per kilo for Jarlsbergost med skorpe! Tine fremstiller salg av Jarlsbergost til utlandet som en eksportsuksess. I realiteten er det et sterkt tapsbringende «gavesalg».

Stopp «eksporten» av Jarlsbergost! Norske forbrukere vil sikkert med glede spise mer av den smakfulle Jarlsbergosten dersom prisen ikke var så høy her hos oss.”

Deersom det hadde vært en kommentator som kommenterte politikken og regelverket ville han antaglig ha sagt omtrent som følger: “Forvirret? Ikke etter neste reform av landbrukspolitikken og prispolitikken og eksportpolitikken og handelspolitikken og distrikspolitikken og u-hjelpspolitikken. I neste runde vil alt dette bli ordnet opp i – dersom du stemmer på Ap eller Høyre eller FrP eller Sp eller Venstre eller SV eller KrF!” Det skal dog ikke mye fantasi til å forstå at det også på dette området vil gå som i “Forviklingar”: alt vil bare bli mer og mer innviklet og uoversiktlig og komplisert.

Hvis du derimot virkelig vil ha en forenkling, dersom du vil fjerne alle reguleringer og alle støtteordniger og alle subsidieordniger og alle løyveordninger og alle tvungne overføringer – som er det enste som kan fjerne forviringen - må du stemme på DLF. Vi vil fjerne alle reguleringer og alle støtteordninger etc. og la folk handle som de vil, for de priser de involverte blir enige om, og helt uten statlige reguleringer av noe slag.

Dette er det eneste som kan få slutt på forvirringen. Men dersom de andre, med sin reguleringsiver, får lov til å fortsette å styre, vi alt nødvendigvis bli mer og mer komplisert og mer og mer forvirrende! Og “Forviklingar” er langt lettere å forstå enn det norske systemet av støtteordninger, subsidier, kvoteordniger, etc.

.
.
.
.
.

http://no.wikipedia.org/wiki/Forviklingar

http://www.dagbladet.no/2012/04/16/kultur/debatt/debattinnlegg/jarlsberg...