Erik Solheim og SV

"Alle politikeres karrierer ender i nederlag”, heter det, og vi ser stadig eksempler på at dette stemmer (selv om man også en sjelden gang i blant kan finne unntak fra regelen).

Det siste tilfelle som bekrefter dette er Erik Solheim, som til sin egen og mange andres overraskelse måtte gi fra seg sin statsrådsplass til en yngre politiker rett før helgen.

Som kjent måtte nyutnevnt statsråd Audun Lysbakken gå av for noen uker siden; han hadde misbrukt sin makt og gitt penger til en gruppe i eget parti i strid med regelverket. Lysbakken var plukket ut som ny leder i SV, og etter at han ble valgt ville han legge regjeringskabalen på nytt; og derfor måtte erfarne statsråder som Tora Aasland og Erik Solheim tre ut av regjeringen og gi plass til yngre folk.

Slik ting skjer hele tiden og er noe en politiker må regne med. Men Solheim var meget skuffet, og tok bladet fra munnen og sa slike ting som en lojal person ikke sier. Solheim uttalte seg fritt om Lysbakken, og Aftenposten karakteriserte hans uttalelser om Lysbakken som et “karakterdrap” . (Stanghelle i Aftenposten 25/3).

Som Solheim selv sa det: “– Det ene er; skal vi vektlegge en partipolitisk kabal i SV? Eller skal vi vektlegge Norges evne til å påvirke klimaforhandlingene, fattigdommen i verden, fredsprosesser i Sudan og Somalia? Jeg mener at evnen til å påvirke internasjonalt er viktigst, Audun mener at den partipolitiske kabalen var viktigere …”

Lysbakken skifter ut erfarne statsråder ikke med regjeringens beste eller landets beste som formål, men ifølge Solheim for partiets beste. SV-lederen ofret altså ifølge Solheim “både nasjonale og internasjonale hensyn til fordel for en snever partipolitisk kabal” (Stanghelles formulering). Men Stanghelle sier også noe om Solheim: “ … den karakteristikken peker tilbake på Erik Solheim selv. For det skal et mildt sagt robust selvbilde til for å plassere seg selv i rollen som en forutsetning for en positiv utvikling på denne hardt prøvede kloden vår”.

Dagsavisen hadde følgende overskrift på lørdag: “Partikollegaer og Ap-ere sier ifra: Sjokkert over Solheims oppførsel. Erik Solheims oppgjør for åpent kamera med sjefen Audun Lysbakken provoserer regjeringspartnerne Ap og SV…”: Og Stein Ørnhøy uttalte på Dagsrevyen søndag 25/3 at “En mann som har oppført seg slik Erik Solheim har gjort de siste dagene bør ikke være statsråd i Norge. Jeg er glad for at Audun Lysbakken forsto dette i tide og sørget for at Erik Solheim fikk avløsning …”.

Som kjent har Solheim være en ivrig politiker, han har hatt en rekke poster i SV og i regjeringen, og han er vel mest kjent som en som har arbeidet mot klimaendringer. Han har reist med fly verden rundt – og er vel den av regjeringsmedlemmene som har av avsatt det største “carbon footprint” - for å få alle andre til å reise mindre for slik å forhindre klimaendringer.

Men Solheim er nok ikke ute av politikken med dette. Vi vil ikke bli overrasket over at han ender opp som et aller annet i FN; alt tyder på at han der vil passe godt inn og føle seg hjemme.

Det vi snakker om er de menneskene som styrer landet, de menneskene som sitter i regjering. At de kan oppføre seg så smålig og umodent og upassende burde vel egentlig overraske – men det gjør det ikke. Det som har skjedd i SV i det siste bare bekrefter det vi sa for en ukes tid siden om SV: “never ready for prime time”.

.
.
.
.
.
http://www.hegnar.no/okonomi/politikk/article687174.ece

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Solheims-karakterdrap-6792234.html

http://stemdlf.no/node/5129