Hvordan forholde seg til trusler?
”Da en ateistisk forening skulle holde møte på et college i London, om sharia og menneskerettigheter, dukket en mann opp som gikk foran publikum, sa han hadde filmet alle og hvis det ble sagt ett fornærmede ord mot profeten, skulle han sørge for at de måtte stå til ansvar. Han sa han visste hvem alle var og hvor de bodde. Ute i foajeen filmet han studenter og sa han ville drepe dem og deres familier. Han var ikke alene. Utenfor sto en gruppe menn og ventet på ham.”
Dette leser vi på document.no. Hva ble resultatet? Møte ble avlyst og deltagerne tøflet slukøret hjem.
Resultatet ble at trusler alene førte til at de som sto bak dem klarte å stanse et debattmøte på et universitet/college. Dette er svært ille.
Hvordan burde en slik sak blitt håndtert? Når det ble oppdaget at det var ”en gruppe menn” utenfor lokalet som så ut til å ønske å stanse møtet burde politiet blitt tilkalt. Politiet burde raskt ha møtt opp i tilstrekkelig styrke til å håndtere enhver situasjon som måtte oppstå. Når en av denne gruppen gikk foran publikum og fremsatte sine trusler burde han ha blitt arrestert og ført bort med en gang. Alle filmopptak burde ha blitt beslaglagt. Dersom noen av hans medsammensvorne forsøkte å støtte ham med vold eller trusler burde de også blitt arrestert. Møtet burde så ha fortsatt med den politibeskyttelse som var nødvendig.
De arresterte burde raskt blitt stilt for retten, og dersom de fremsatte truslene var reelle (dvs. dersom aktoratet under rettssaken klarte å bevise at truslene var reelle) burde disse mennene ha blitt idømt flere års fengselsstraff. (Å fremsette reelle trusler bør være straffbart. Hvis man i en opphetet diskusjon sier for eksempel ”Jeg skal drepe deg!” så er dette ikke en reell trussel, og dette bør ikke være straffbart . Men dersom man sier det samme, og det er all grunn til å regne med at trusselen er reell og at den som sier dette virkelig vil gjennomføre det, så skal han straffes.) Det var dette som ville skjedd i et sivilisert samfunn basert på rasjonelle prinsipper.
Hvorfor skjedde ikke dette? Hvorfor endte det med at møtet ble avlyst? La oss før vi går videre si at det er svært ille at møter blir avlyst pga trusler (og vold). Dette betyr at man ikke lenger har ytringsfrihet - og ytringsfrihet er et tegn på et sivilisert samfunn. Vi har liten frihet i Vesten i dag, men vi har fortsatt ytringsfrihet. Hvis der som skjedde i Oxford ikke blir et enkeltstående tilfelle (ja, det finnes flere lignende tilfeller, men så vidt vi kan se er slike tilfeller ennå ikke det typiske) så glir Vesten over fra sivilisasjon til barbari.
Det er mange grunner til at det gikk som det gikk (og vi har her ikke mulighet til annet enn å skissere noen av elementene e som hører med på en slik liste).
Mannen som fremsatte truslene krenket arrangørenes eiendomsrett. Arrangøren hadde leid et lokale for et bestemt formål, og han som fremsatt truslene kuppet møtet i strid med arrangørens planer. Bare pga dette burde han blitt straffet. Men en medvirkende grunn til at alle, både arrangør og møtedeltagere, fant seg i det som skjedde var at de ikke er tilhengere av eiendomsretten.
Videre, politiet hadde åpenbart ikke kapasitet til å gripe inn. Dette kommer dels av at de venstreorienterte krefter, krefter som dominerer i samfunnet, har et negativt syn på politiet og at politiet derfor får for lite ressurser, og dels av at politiet er blitt pålagt å ta seg av en rekke oppgaver som ikke er reell kriminalitet: alt som har med narkotika å gjøre, svart arbeid, smugling, ulovlig innvandring, mye såkalt økonomisk kriminalitet, osv. Videre er de i stor grad blitt pålagt å være sosialarbeidere.
Et viktig poeng er det er utbredt syn at det som er årsaken til kriminalitet ikke er den kriminelles egne valg, årsaken hevdes å være samfunnet eller den kriminelles omgivelser. Dette betyr at mange egentlig synes det er synd på den kriminelle, og at det er galt å staffe dem. Resultatet av dette er at man er ettergivende overfor kriminelle og at de kriminelle i alt for stor grad går fri – enten dømmes de ikke til fengsel eller så blir de idømt korte straffer. Dette virker også demotiverende på politiet: hvorfor skal en politimann jobbe iherdig og med stor fare for seg selv for å sette en kriminell i fengsel når han er ute igjen etter bare noen måneder?
La oss nevne en ting til til slutt. Det som fundamentalt sett motiverer alle mennesker er den etikk de slutter opp om. Den etikk som dominerer i dag heter altruisme, og den sier at det som er etisk høyverdig er å gi avkall på sine verdier til fordel for andre. Det som skjedde her var at møtedeltagerne ga avkall på sin verdi, sitt ønske om et debattmøte om ateisme og sharia og menneskerettigheter til fordel for en barbar som kuppet møtet. Jesus, og alle som følger ham, både kristne og ikke-kristne, ville ha vært stolt av at møtet ble innstilt.
Det som skjedde kunne skje fordi altruisme er det dominerende etiske ideal.
Dersom rasjonell egoisme (en etikk som sier at man skal handle slik at men selv virkelig vil tjene på det på lang sikt og som innebærer at man har full rett til å forsvare seg og sine verdier mot enhver som forsøker å tilrane seg dem eller krenke dem) hadde vært den dominerende etikken ville møtet ikke blitt avlyst, og alle som fremsetter reelle trusler ville ha sittet i fengsel.
Som kjent bygger sosialisme og sosialdemokrati på altruismen, mens liberalismen og kapitalismen bygger på rasjonell egoisme.
Så lenge altruismen fortsetter å dominere vil ettergivelse overfor alle typer trusler og alle typer kriminalitet bare øke og øke i omfang.
.
.
.
.
.
.