”Nytt Ap-forslag: Gratis hjelp til barnløse” forteller VG i forrige uke. Det er flere ting man kunne ta opp i forbindelse med et slikt utspill, men vi skal se på kun en av dem; bruken av ordet ”gratis”.

At noe man får er gratis betyr at man ikke skal betale for det eller på annen måte yte gjengjeld for det man får.

Men er ting man får fra det offentlige gratis selv om man ikke betaler for det man får når man får det?

Nei, for de aller fleste vil det man får fra det offentlige være betalt via skatter og avgifter man tidligere har betalt. Da er det ikke gratis, da er det bare betalt på en annen måte. Da er det man får betalt ikke ved at man bruker egne penger og kjøper og betaler for det man vil ha, men man har betalt inn i en pott og så har politikerne bestemt hvilke av folks ønsker som skal betales med penger fra denne potten.

Hvis betalingen skjer på denne måten er de tingene man får absolutt ikke gratis.

Men betalingen kan også skje på en annen måte: det kan hende at de som mottar noe ”gratis” fra det offentlige ikke har betalt noe for å dekke det man mottar, og da er det andre som har betalt. Dvs. når politikerne sier at ”du skal få denne tjenesten gratis fra det offentlige” så sier de egentlig at ”du skal få denne tjenesten fra det offentlige uten å betale, og så skal vi tvinge noen andre til å betale for den slik at du slipper”.

Kan man da si at tjenesten er gratis? Kan man si at noe er gratis hvis andre mennesker tvinges til å betale for det man får? Vi synes ikke det.

Nå kan man kanskje si at for mange vil finansieringen være en kombinasjon av disse to typene finansieringene; man betaler en del selv, og en del av betalingen blir av politikerne/staten veltet over på andre, men vi vil tro de aller fleste betaler for det de får, og at de betaler langt mer enn de ville ha betalt for tjenesten dersom de hadde kjøpt den for egne penger på et fritt marked.

Men det vi ser på i dag er kun bruken av ordet ”gratis”. Og da burde det være enkelt å forstå at det man får fra det offentlige – enten det er veier eller skoleplass eller helsetilbud eller skolebøker - ikke er gratis, disse tingene er betalt gjennom skatter og avgifter vi pålegges av det offentlige. Og hvis vi får mer enn vi betaler for så finansiers dette ved at andre mennesker tvinges til å betale for det vi får.

Et dette en anstendig måte å organisere et samfunn på? Er det anstendig å være med på å tvinge andre til å betale egne utgifter? Vi synes ikke det, man dette kommer an på det moralsyn man har.

Er dette en effektiv måte å organisere økonomien på? Er det effektivt at vi alle skal betale en stor del av det vi tjener inn i en pott, og så skal politikerne prioritere hvordan disse pengene skal brukes i stedet for at vi prioriterer bruken av dem selv direkte ved hvert innkjøp vi foretar? Nei, dette er ikke en effektiv måte å bruke penger på, og dette burde være lett å se ut i fra alle de problemer som finnes på de områder hvor tilbudene finansieres av det offentlige: skolen, helsevesenet, pensjonene, infrastrukturen, sikkerhetstiltak, osv.

Og et siste punkt: hvor mye som brukes av et tilbud bestemmes i stor grad av prisen; jo lavere pris jo større forbruk. Hvis noe er gratis vil det føre til at bruken av det blir større enn det ellers ville ha vært, og ressursutnyttelsen blir da svært lite økonomisk, det blir rett og slett mer sløsing.

Men tilbake til ”gratis”: det vi får fra det offentlig er ikke gratis, det er finansiert av skatter og avgifter, og dette er en upraktisk og ineffektiv måte å bruke penger og å fordele ressurser på.

Overskriften i VG burde ha vært slik: ”Barnløse skal få hjelp uten å betale, staten vil tvinge andre til å betale”, eller ”Barnløse skal få hjelp, og utgiftene dekkes av det de betaler i skatter og avgifter”. Men dette er overskrifter som forteller sannheten, og sannheten er noe som politikerne fra de andre partiene ikke liker å ha næromgang med.

.
.
.
.
.
.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=100...