Åpenhet omkring 22. juli
Regjeringen vil ikke ha en egen særlov som begrenser åpenheten omkring 22.juli-komisjonens arbeid, opplyste Dagsrevyen i går. Kilden var Ap-veteranen Karl Eirik Schjøtt Pedersen, som nå er statssekretær ved statsministerens kontor. ”Det er viktig med åpenhet” var Dagsrevyens oppsummering av intervjuet med ham.
DLF er enige i dette. Men den åpenhet som Schjøtt Pedersen påstår er så viktig; hvordan står det til med åpenheten i 22. juli-saken? Dagsrevyens reportasje viser at det ikke finnes noen åpenhet i det hele tatt og at lukketheten er total.
Her er eksemplene fra Dagsrevyens reportasje som viser dette:
Politiets lydlogger fra 22. juli – 711 i alt – er ikke gjort tilgjenglige.
De to politifolkene som først kom til Utvika, men som ikke dro ut til øya mens skytingen pågikk, får man ikke lov til å intervjue.
Sjefen for beredskapstroppen har fått munnkurv.
KRIPOS-sjefen får ikke si noe til media.
Alle avhør av siktede og vitner er hemmeligstemplede; ikke engang bistandsadvokatene har fått se dem.
Hvorfor alt dette hemmelighholdet? Har politiet noe å skjule?
Den ansvarlige politimesteren ble intervjuet i reportasjen og hun sa om de to som kom først til Utvika at at ”-man må ta godt vare på mannskapet [altså politifolk] som har vært i en helt vanvittig situasjon”. Ja, de sto på kaia på fastlandet og ble værende der selv om de hadde fått meldinger om at ungdommer ble beskutt ute på øya. Du burde vel være trent på å takle denne type situasjoner.
Politimesteren sa også at hun forstår at ”folk vil ha informasjon, men vårt ønske er å komme med den korrekte og riktige informasjonen, ikke fragmentert og delt. Vi har mange ganger sett at små brikker er tatt ut av sin sammenheng …”. Vel, at bruddstykker blir tatt ut av sin sammenheng er noe man kan og må risikere i enhver sak, og det burde man også i denne.
DLFs syn er at all informasjon må bli tilgjengelig. Vi skal ikke spekulere i hvorfor all denne informasjonen holdes skjult, men vi vil ikke bli overrasket dersom en åpenhet skulle vise en viss inkompetanse hos politiet.
Omtrent like ille som alt dette hemmeligholdet er dobbeltheten fra regjeringen, Det er regjeringen ved justisministeren som er politiets øverste leder, og siden regjeringen ved statssekretær Schjøtt Pedersen uttalte at ”det er viktig med åpenhet” burde dette være kjent for justisministeren, og da burde han gjøre dette kjent for politiet.
At dette ikke er skjedd kan reise mistanke om at politiet har mye å skjule her, og hvis det er slik så bør det frem i dagen så raskt som mulig. Dette vil i så falle falle inn i et dessverre velkjent mønster: svensk politi viste seg å være svært inkompetent etter drapet på Olof Palme, og amerikansk politi og etterretning viste seg å være svært innkompetent i forbindelse med drapet på president Kennedy. Kanskje denne saken vil vise at norsk politi ikke er svært annerledes enn disse.
Men uansett er det best at all informasjon kan komme ut, at alle involverte kan lære av det som skjedde og at publikum kan bli kjent med hva som virkelig skjedde.
DLF slutter seg til det statssekretær Schjøtt Pedersen sa, men som regjeringen ikke følger opp i handling: vi bør ha full åpenhet i denne type saker.
.
.
.
.
.
.