10 % innsats

At det er store problemer i alle sektorer som politikerne styrer er velkjent. Problemene i helsevesenet er velkjente: køer, ventelister, ansvarsfraskrivelse, overarbeidede leger og sykepleiere, store underskudd i de regionale helseforetakene, ledere som går av, osv. er saker som vi kan lese om i avisene hver eneste dag. (”For tre år siden var jeg stolt og glad for endelig å kunne starte som sykepleier. Nå er det slutt. Jeg forlater et synkende skip” forteller en sykepleier i Aftenposten 13/10. Link nederst.)

Men hele tiden holder politikerne på med å finne ordninger som kan hjelpe på problemene. Men har disse noen effekt?

VG forteller i dag om effekten av ett slikt tiltak. For noen tid tilbake ble det etablert en Utrykningsgruppe underlagt Helstilsynet som skulle rykke ut ved alvorlige hendelser i Helsevesenet.

I det siste har det vært 125 slike alvorlige hendelser. Men hvor mange ganger har denne utrykningsgruppen rykket ut? VG forteller: ”[gruppen] rykket ut på 12 av 125 varsler om alvorlige helsehendelser”.

Gruppen har altså rykket ut i ca 10 % av alle tilfeller.

Gruppens formål er definert slik i VGs artikkel: «Formålet med etableringen av utrykningsgruppen og varslingsplikten ved alvorlige hendelser, er å bidra til en bedre og raskere vurdering av de alvorlige hendelsene..».

Videre fra VG: ”Ifølge politisk rådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, Tord Dale, skal utrykningsgruppen kunne være klar til å rykke ut i løpet av et døgn. Likevel slår rapporten fast at det kan ta fem dager før gruppen faktisk reagerer.

Leder for gruppen, Heidi Merete Rudi, forteller at de følger opp alle varsler de får inn, men at utrykning kun var nødvendig i 12 av 125 tilfeller.

- Men hvorfor tar det fem dager før dere rykker ut?

- Vi må ha et minimum av informasjon før vi kan rykke ut, sier Rudi.

- Og det tar fem dager å innhente et minimum av informasjon?

- Ja, det kan det fort ta, og det tar tid å sette sammen et team og forberede utrykning” (sitat slutt).

I VGs artikkel er det lenket til en annen artikkel med følgende tekst: ”4500 DØR AV SYKEHUSSKADER HVERT ÅR”.

Hva skal man si til alt dette? Hva skal man si til når man vet at (som vi nevnte innledningsvis) at vi har køer, ventelister, overarbeidede leger og sykepleiere, store underskudd i de regionale helseforetakene, ledere som går av, og i tillegg kommer det faktum at ca 4500 mennesker dør av sykehusskader hvert år?

Hva skal man si til dette? At vi har det beste helsevesen i verden? At politikerinitierte reformer vil løse problemene?

DLF mener at offentlige tilbud ikke kan fungerer godt, dette fordi effektive styringsmekanismer ikke kan finnes. Prismekanismen, loven om tilbud og etterspørsel, er en effektiv og rettferdig styringsmekanisme, og der hvor den settes ut av spill, og det gjør den på alle områder hvor det finnes offentlige tilbud som er gratis eller subsidierte, blir det køer, skjev produksjon, ineffektivitet, ansvarsfraskrivelse, underskudd - kort sagt: kaos.

DLF sier derfor: hele helsevesenet må privatiseres, og dette inkluderer alt fra helsestasjoner til legekontorer til sykehus og forsikringsordninger. Kun da kan vi få et effektivt helsetilbud.

Vil dette tilbudet være akkurat slik man kan ønske seg? Neppe, men det vil være langt bedre enn det offentlige tilbudet vi har i dag. Og dessuten er det slik at referanserammen ikke bør være ønsketenkning, det man bør basere seg på må være rasjonell analyse av fakta. Ønsketenkning fører til det kaos vi ser i dag. Men så lenge folk flest tror at et offentlig helsevesen er er stort gode så vil vi ha det systemet vi har i dag, og det vil bare bli verre og verre for de syke og dyrere og dyrere for de som må betale.
.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4254162.ece

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10039895