”Tolv drept i mexicanske ferieparadis” forteller Dagbladet i går, og fortsetter: ”Tolv mennesker har blitt drept i to av Mexicos mest kjente reisemål i helgen.

Mazatlán, et av Mexicos mest besøkte turistbyer, drepte væpnede menn søndag fem mennesker i en bil utenfor en spritbutikk. Øyenvitner har forklart til politiet at gjerningsmennene ikke sa et ord før de begynte å skyte mot vennegjengen, som besto av tre menn og to kvinner.

I den sørvestlige delstaten Guerrero ble sju døde kropper søndag funnet i strandbyen Zihuatanejo. Kroppene bar tydelig preg av å ha blitt skutt gjentatte ganger.

Flere enn 41 000 mennesker har blitt drept i Mexico siden myndighetene i 2006 innledet en offensiv mot narkokarteller.”

Først i siste avsnitt antyder Dagbladet hva som er årsaken til skytingen: krigen mot narkokartellene. Og Dagbladet legger ikke skjul på de store tallene: på fem år er mer en 41 000 mennesker blitt drept som følge av narkotikaforbudet.

Sist utspill i denne saken, og da mener vi den totalt forfeilede krigen mot narkotikaen, er et uspill fra den republikanske presidentkandidaten Rick Perry som vil sende amerikanske soldater inn i Mexico for å knuse narkokartellene. En slik aksjon vil bare føre til at krigen - den reelle krigen, krigen mellom myndighetene i Mexico (og da også USA) og narkokartellene, vil intensiveres med enda flere sivile tap. Denne krigen er kartellene dømt til å vinne, eller i hvert fall til ikke å tape.

Forbudet mot narko har også negative konsekvenser i Norge, selv om vi her relativt sjelden opplever skuddvekslinger på åpen gate med tilfeldige forbipasserende som ofre.

Siden narkotika er forbudt betyr dette at prisene blir ekstra høye. Dette vil føre til at mange som ønsker å innta narkotika må begå reell kriminalitet for å kunne få råd til å kjøpe stoff. Videre vil forbudet føre til at politiet bruker svært mye resurser på dette, ressurser som i stedet kunne blitt brukt til å bekjempe reell kriminalitet. Dessuten er fengslene fylt opp av personer som har begått narkotikaforbrytelser (mer enn 1/3 av alle som soner er dømt for narkotikaforbrytelser); hadde narkotika vært lovlig ville disse fengselsplassene kunnet bli brukt til personer som har begått reell kriminalitet; med andre ord ville ventelistene forsvunnet.

Men hva skjer hvis man legaliserer narkotika? Portugal har i praksis gjort dette, og resultatene er som følger: ”Portugal har verdens mest liberale narkopolitikk. Amerikansk rapport: Bare positive resultater av den portugisiske avkriminaliseringen av stoffer til eget bruk i 2001. Debutalderen er blitt høyere. Antallet overdoser er mer enn halvert. Hiv-smitten er minimert. Og folk er ikke lenger nervøse for å kontakte behandlingsapparatet” (kilde i link nedenfor).

Videre er det slik at mange som bruker narkotika som nå, i motsetning til tidligere, fungerer på jobb og i vanlige sosiale sammenhenger. Man ser heller ikke lenger grupper av narkomane henge omkring visse steder i de store byene, slik de gjør i land hvor narkotika er forbudt.

DLF går inn for en full legalisering av narkotika for voksne mennesker. Alle som sitter fengslet for slike forbrytelser bør slippes ut. De store ressurser som da frigjøres kan politiet, rettsapparatet og fengslene bruke på å ta seg av personer som begår reell kriminalitet.

http://narkorealisme.com/artikler/artikel.aspx?id=11

http://www.uis.no/nyheter/article23697-12.html

http://www.dagbladet.no/2011/10/03/nyheter/utenriks/mexico/18416111/